Esta 9

1 Hagi 12fu ikana Adarie nehaza ikamofo 13ni kna zupa kini ne'mo'ma huno Jiu vahera zamahe vagaregahaze hu'neana, ete rukrahe hu'za Jiu vahe'mo'za ha' vahe'zmia zamahe'naze.

På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt -

2 Hagi Jiu vahe'mo'za maka kumatmimpina ha'ma huzmante'nia vahe'ma nona hu'za ha'ma huzmante'nagu eritru hu'za mani'naze. Hianagi mago'mo'e huno hara huozmante'naze. Na'ankure maka vahe'mo'za Jiu vahekura tusi koro hu'naze.

den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene.

3 Higeno mago mago provinsifima zamagima me'nea vahe'mo'zane, ranra kva vahe'mo'zane, gavana vahe'mo'zane, kini ne'mofo agi'ma eri'za ru kumate'ma nemaniza kva vahe'mo'zanena Jiu vahetega ante'naze. Na'ankure zamagra tusiza hu'za Modekainkura korora hu'naze.

Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem;

4 Na'ankure Modekaina kini ne'mo'a ragi amino avregeno kini ne'mofo kumapi umanigeno, agi agenkemo'a maka kaziga haruharu higeno, maka kna tusi himamu'ane ne' efore hu'ne.

for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større.

5 Hagi Jiu vahe'mo'za ha'marezmantea vahera bainati kazinteti maka zamahe hana nehu'za, ha'marezmantea vahera na'anoma huzmante'naku'ma haza zana amne huzmante'naze.

Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.

6 Hagi hanave vihuma hugagi'naza Susa rankumapina 500'a vahe Jiu vahe'mo'za zamahe fri'naze.

I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann.

7 Ana nehu'za Parsandatama, Dalfonima, Aspatama,

Også Parsandata og Dalfon og Aspata

8 Poratama, Adaliama, Aridatama,

og Porata og Adalja og Aridata

9 Parmastama, Arisaima, Aridaima, Vaizatama hu'za,

og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,

10 Jiu vahe'ma ha'marenentea ne' Hamedata nemofo Hemanina 10ni'a ne' mofavreramina zamahe fri hana hu'naze. Hianagi Jiu vahe'mo'za anama zamahaza vahe'mofo fenona e'ori'naze.

de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd.

11 Hagi ana kna zupama hankave vihuma hugagi'naza Susa rankumapima vahe'ma zamahaza agenkea kini ne'ma ome asamizageno'a,

Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan.

12 kini ne'mo'a anage huno kuini a' Estana asami'ne, Hanave vihuma hugagi'naza Susa rankumapina 500'a vahe'ene 10ni'a Hemani ne'mofavreraminena Jiu vahe'mo'za zamahaze. Hagi e'ina'ma ama kumapima hazana mago'a kumapina hago rama'a vahe zamahe fri'negahaze. Hianagi menina na'anku mago'enena kavenesifi nantahigege'na kami'neno? Nazankuroma nantahima kesana zana amne kamigahuanki nasamio.

Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.

13 Higeno Esta'a kenona huno, Kini ne'mokama antahi'nanama knare'ma hina musema hanunka, menima hankezama hazaza hunka, okina Susa kumate'ma mani'naza Jiu vahetmina huizo huzmantege'za vahera nezamahe'za, Hemanina 10ni'a ne'mofavreramina zafare zamavufaga'a eri'za hantiho.

Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen!

14 Anage higeno kini ne'mo'a ana hiho nehuno, kasege retro hige'za Hemanina 10ni'a ne'mofavreramina zafare zamavufaga'a eri'za hanti'naze.

Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt.

15 Ana nehu'za Adarie nehaza ikamofona 14ni zupa Jiu vahe'mo'za mago'ene 300'a vahe Susa rankumapina zamahe'nazanagi, kote'ma zamahe'naza vahetmimofo fenoma e'ori'nazaza hu'za e'ori'naze.

Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd.

16 Hagi ana'ma nehazageno'a kini ne'mo'ma ruga'ama kegavama hu'nea provinsifima nemani'za Jiu vahe'mo'za emeri atru hu'za zamagranena hahu'za zamagra'a zamagu'vazi'naze. E'inama hazafina ha'marezmantea vahetmina 75tauseni'a vahe zamahe fri'naze. Hianagi zamagranena anama zamahe friza vahe'mokizmi fenozana e'ori'naze.

De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.

17 Hagi Adarie nehaza ikamofona 13ni zupa, e'i ana zana hu'za vahera zamahete'za, 14ni knazupa manigsa hu'za mani'ne'za tusi ne'za kre'za nene'za musenkasea hu'naze.

Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

18 Hianagi Susama nemaniza Jiu vahe'mo'za 13nine 14ni kna zupaga ha' vahezminena hara hute'za, 15ni kna zupa tusi ne'za kre'za nene'za musena hu'naze.

Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

19 E'ina agafare osi kumatmimpima nemaniza Jiu vahe'mo'za Adariema nehaza ikamofona 14ni knazupa manigasa hu'za ne'zana kre'za nene'za musenkasea hu'za musezana omi ami nehaze.

Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.

20 Higeno Modekai'a ama ana zamofo agenkea avontafepi kreno kini ne' Serksisi'ma mika kegavama hu'nea provinsifima nemaniza Jiu vahetmintega atregeno vuno eno hu'ne.

Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,

21 Hagi ana avona kreno Adari ikamofona 14nine 15ni kna zupaga maka kafufina ne'zama kreta neneta musenkasema hu kna erinteho.

og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,

22 Hagi e'i ana knarera ne'za kreta neneta musenkase nehuta, musezana omi ami nehuta, zamunte omne vahetaminena ana huzmanteho. E'ina huta knazampinti'ene ha' vahetimofo zamazampinti'ene tasunku zampinti'ma atreta atiramita e'nona zankura antahimigahune.

fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.

23 Ana hige'za Jiu vahe'mo'za hu'za, Amama eri agafama hu'nazana hu vava huta vugahune nehu'za, Modekaia'ma hiankegura mago zamarimpa hu'naze

Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;

24 Na'ankure korapara Agati ne' Hamedata nemofo Hemani'a Jiu vahe zamahe hana hunaku antahintahia retro hu'neane. Ana antahintahima retro'ma nehuno'a, purie nehaza satu zokago reno ke'negu anara hu'naze.

for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,

25 Hianagi kini ne'mofo avugama Esta'ma ne-egeno'a, Jiu vahetmima zamahenaku'ma Hemanima kefo antahi'zama retro'ma hu'neana, eri arukrahe hu'za agri ahe fri'naze. Ana nehu'za 10ni'a ne'mofavre'a zamahe'za zafare hanti'naze.

men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.

26 E'ina agafare ne'zama kre'za nene'za musema nehaza knagura Purimie hu'za satu zokago agire asamre'naze.

Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,

27 E'ina avu'ava zana Jiu vahe'mo'za kasege eri retro hazageno zamagripinti'ma fore'ma hanaza vahete'ene ru vahe'mo'zama Jiu vahe'enema mani'naku'ma hanaza vahete'enena kasegegna huno me'nena avaririgahaze. Hagi Jiu vahe'mo'za huama hu'za, maka kafua mani okanegosunanki ama ana tare knarera ne'zana kreta neneta musena hugahune hu'za hu'naze.

fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,

28 E'ina hu'negu mago mago nagapinti'ma forehu anante anante'ma hu'za vanaza vahe'mo'za maka kumatmimpina ama ana tare knarareke ne'zana kre'za nene'za musenkase hutere hu'za vugahaze. Hagi maka kafufina ama ana Purimi knama fore'ma hanige'za, mika Jiu vahe'mo'za zamageraokani manigasa antahitere hugahaze.

og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.

29 Ana higeno Abihaili mofa kuini a' Esta'ene Modekaike henka mago avona kreke Purimi knama kegava hu nanekea eri hankaveti'na'e.

Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.

30 Ana huteke ha'zama omnesige'za zamarimpa fruma hu'zama mani'naza nanekema kre'na'a avontafera 127ni'a provinsima kini ne' Serksisi'ma kegavama hu'nea kumatmimpima Jiu vahe'ma nemanizarega atrakeno vuno eno hu'ne.

Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,

31 Hagi Jiu ne' Modekai'ene kuini a' Esta'enema hu'na'a kante ante'za ana avoma kre atrakeno vuno eno'ma hia avomo'a Purimi knama ne-esige'zama kegavama hana zamofo ke eri hankaveti'ne. Hige'za Jiu vahe'mo'za ne'zama a'oma hu'za zavi krafama hu'naza zanku nentahi'za zamagragu'ene zamagripinti'ma fore'ma hanaza vahe'enenku hu'za ana knamo'a meno vugahie hu'za eri hankaveti'naze.

for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem.

32 Hagi Purimi knama kegava hu kasegema kuini a' Esta'ma eri hanavetigeno kasegema fore'ma hu'nea agenkea ranra zantamima fore'ma nehige'za krenentaza avontafepi krentazageno me'ne.

Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.