< Aposolo 20 >
1 Hagi ana ke hakare'ma hazazamo'a vagaregeno, Jisasi amage nentaza disaipol nagara Poli'a kehige'za emeritru hazageno, zamumro kea anteteno, hufru huno knareki manineho hunezmanteno, atreno Masedonia vu'ne.
Men efter at dette Røre var stillet, lod Paulus Disciplene hente og formanede dem, tog Afsked og begav sig derfra for at rejse til Makedonien.
2 Ana mopa kazigama vano huno rama'a keretima zamentinti naga zamazeri hanavematiteno, Grisi ehanati'ne.
Og da han var dragen igennem disse Egne og havde formanet dem med megen Tale, kom han til Grækenland.
3 Anantega 3'a ika maniteno, Siria kaziga ventefi vunaku'ma nehigeno, mago'a Jiu vahe'mo'za ahenaku kea retro haza nanekema nentahino'a, eteno Masedonia mopa kampi vunaku Poli'a agesa antahi'ne.
Der tilbragte han tre Maaneder, og da Jøderne havde Anslag for imod ham, just som han skulde til at sejle til Syrien, blev han til Sinds at vende tilbage igennem Makedonien.
4 Mago'a vahe'mo'za Poli'ene vu'nazana, Beria kumateti ne' Sopata'a, Perusi nemofoki, Tesalonikati Aristakusi'ene Sekunduskegi, Debe kumateti Gaiusiki, Esia kumateti Timotiki, Tikikusiki, Trofimusi'za vu'naze.
Men Pyrrus's Søn Sopater fra Berøa og af Thessalonikerne Aristarkus og Sekundus og Kajus fra Derbe og Timotheus og af Asiaterne Tykikus og Trofimus fulgte med ham til Asien.
5 Ama ana vene'nemo'za vugote'za Troasi ome tavega ante'naze.
Disse droge forud og biede paa os i Troas;
6 Zo'ore bretima Juda vahe'mota nenona kna'mofo amefiga'a hompama vagaregeta, Filipai kumara atreta ventefi marerita 5fu'a zage ferupi nevuta, Troasi kumate tavega ante'nare uhanatita ana kumate mago sonta umani'none.
men vi sejlede efter de usyrede Brøds Dage ud fra Filippi og kom fem Dage efter til dem i Troas, hvor vi tilbragte syv Dage.
7 Ana Sontamofo pusa kna're bretima kori'za (komonion) neku eritruma nehunkeno'a, Poli'a oki vugahue huno agesa nentahi'no keaga nezmasmino, mono kea huvava nehigeno kerage amu'no ase'ne.
Men paa den første Dag i Ugen, da vi vare forsamlede for at bryde Brødet, samtalede Paulus med dem, da han den næste Dag vilde rejse derfra, og han blev ved med at tale indtil Midnat.
8 Anagamu kino mareri'nea nomofo hunaraginte pinka rama'a rampe tavira manenegeta atrua hu'none.
Men der var mange Lamper i Salen ovenpaa, hvor vi vare samlede.
9 Hagi mago nehaza nera agi'a Jutikusi'e, zaho eri kamofo atupare (windo) marerino mani'neno, Poli'ma keagama huvava huno nevigeno'a, antahirega avukoko higeno, mase himarenefinti, tagufa nonteti anagamuti asaga huramino ahe fri'ne.
Og der sad i Vinduet en ung Mand ved Navn Eutykus; han faldt i en dyb Søvn, da Paulus fortsatte Samtalen saa længe, og overvældet af Søvnen styrtede han ned fra det tredje Stokværk og blev tagen død op.
10 Hianagi Poli'a uramino agri agumpi umseno azana rugagino anu'nekino tamasunkura osiho hu'ne. Tamagra antria osiho, na'ankure agra ofri'neanki amne mani'ne huno hu'ne.
Men Paulus gik ned og kastede sig over ham og omfavnede ham og sagde: „Larmer ikke; thi hans Sjæl er i ham.”
11 Nehuno Poli'a eteno anagamu marerino, bretima korige'za netageno, za'za kna zamagranena keaga nehigeno ko'atigeno zamatreno vu'ne.
Men han gik op igen og brød Brødet og nød deraf og talte endnu længe med dem indtil Dagningen, og dermed drog han bort.
12 Ana nehazavea ofrino mani'nege'za muse nehu'za avare'za nontega vu'naze.
Men de bragte det unge Menneske levende op og vare ikke lidet trøstede.
13 Ananteti tagra ventefi umarerita Asosi vunaku nehuta, Polina avarenteta vunaku tagesa antahi'none, na'ankure ama kana agra'a azeri antefatgo huno, agra mopafi vugahue huno agesa antahi'ne.
Men vi gik forud til Skibet og sejlede til Assus og skulde derfra tage Paulus med; thi saaledes havde han bestemt det, da han selv vilde gaa til Fods.
14 Asosima rutagiha higeta, agrira ventefi avarenenteta, Miteleni ti amunompi me'nea ran kumate vunaku vuvava hu'none.
Da han nu stødte til os i Assus, toge vi ham om Bord og kom til Mitylene.
15 Anantetira maseta mago knarera ventefi nevunkeno ko'atigeta, Kiosi tinkenare uhanatita, mago knarera Samosi uhanatita, hagi ana kna'mofo amefiga'a Miletusi vu'none.
Og vi sejlede derfra og kom den næste Dag lige ud for Kios; Dagen derpaa lagde vi til ved Samos og kom næste Dag til Milet.
16 Na'ankure Poli'a Efesasia agateregahue huno antahi'ne, na'ankure Esia za'za kna omani'na knare'ma hanuna, Jerusalemi nagra mani'nesugeno hompa (pentikos) kna fore hugahie hu'ne.
Thi Paulus havde besluttet at sejle Efesus forbi, for at det ikke skulde hændes, at han blev opholdt i Asien; thi han hastede for at komme til Jerusalem paa Pinsedagen, om det var ham muligt.
17 Mailatusi uhanatite'za, Poli'a ke atrezmanteno Efesasi mono nonte kva (elda) vahe'zaga eme nageho hu'ne.
Men fra Milet sendte han Bud til Efesus og lod Menighedens Ældste kalde til sig.
18 Ke hige'za agrite ageno, amanage huno zamasmi'ne, Pusante'ma Esia mopare nagiama rentoa zupa, tamagripima maka zupa mani'na e'noana, tamagratmi ko ketma antahi'naze.
Og da de kom til ham, sagde han til dem: „I vide, hvorledes jeg færdedes iblandt eder den hele Tid igennem fra den første Dag, jeg kom til Asien,
19 Jiu vahe'mo'za nazeri havizahu kema retro'ma haza zamo'a tusi'a knazamo nagri navufare ege'na anterami'na zavira nete'na, Ramofo eri'zana eri'noe.
idet jeg tjente Herren i al Ydmyghed og under Taarer og Prøvelser, som timedes mig ved Jødernes Efterstræbelser;
20 Tamagri'ma tamaza hania kea, korera osu'na huama hu'na tamasmugetma antahi'naze. Vahepina neramasmi'na, nonte nontera tamasmugetma ko antahi'naze.
hvorledes jeg ikke har unddraget mig fra at forkynde eder noget som helst af det, som kunde være til Gavn, og at lære eder offentligt og i Husene,
21 Jiu vahe'ene Griki vahera hu'ama hu'na tamagu'a rukarehe hutma Anumzante ne-etma, Ranti Jisasinte tamentinti hiho hu'na zamasmi'noe.
idet jeg vidnede baade for Jøder og Grækere om Omvendelsen til Gud og Troen paa vor Herre Jesus Kristus.
22 Hagi menina Ruotge Avamu'mofo ke amage ante'na, nagra Jerusalemi nevue, nagri navufarera na'a fore hugahio, ontahi'noe.
Og nu se, bunden af Aanden drager jeg til Jerusalem uden at vide, hvad der skal møde mig,
23 Hankino Ruotge Avamu'mo nagrira nasamino, mika ranra kumapina, kina hu'zamo'ene kna'zamo'enena kavega ante'ne hu'ne.
kun, at den Helligaand i hver By vidner for mig og siger, at Lænker og Trængsler vente mig.
24 Hu'neanagi navufagura nagesa nontahue, tusi'a zana eri'zani'a erivaga nere'na, Ra Jisasi'ma eri'zama namino vahe'ma zamasmio hu'nea eri'za eri'na Anumzamofo asunku zankura knare nanekea vahera zamasmigahue.
Men jeg agter ikke mit Liv noget værd for mig selv, for at jeg kan fuldende mit Løb og den Tjeneste, som jeg har faaet af den Herre Jesus, at vidne om Guds Naades Evangelium.
25 Hagi menina nagra antahi'noankitma, azago menima Anumzamofo kumaku'ma neramasmumota, mago'enena nagri navugosafina onke'tfa hugahaze.
Og nu se, jeg ved, at I ikke mere skulle se mit Ansigt, alle I, iblandt hvem jeg gik om og prædikede Riget.
26 E'ina hu'negu, meni nagra huama hu'na neramasmue, miko vahe'mofo koran kumimo'a nagritera ome'tfa hugahie.
Derfor vidner jeg for eder paa denne Dag, at jeg er ren for alles Blod;
27 Na'ankure Anumzamofo miko avesi'zama'a nagra korera osu'na hu'ama hu'na neramasmue.
thi jeg unddrog mig ikke fra at forkynde eder hele Guds Raad.
28 Tamagratmia kegava nehutma, lama afu kevua kegava hiho, Ruotge Avamu'mo tamazeri antegetma kva hu'naze. Agrama magoke Mofavre'ama huntegeno koranteti'ma mizama ase'nea Anumzamofo mono nagara zamazeri fatgo hutma kavagri zamantegahaze.
Saa giver Agt paa eder selv og den hele Hjord, i hvilken den Helligaand satte eder som Tilsynsmænd, til at vogte Guds Menighed, som han erhvervede sig med sit eget Blod.
29 Nagrama tamatre'na vanugeno'a amefiga, nagra antahi'noankino, mago'a afi' kra esaniazamo lama afu kevua zamazeri savri hugahie.
Jeg ved, at der efter min Bortgang skal komme svare Ulve ind iblandt eder, som ikke ville spare Hjorden.
30 Kagri ka'a nagapinti enena vahe'mo'za oti'za tamage kea eri ruvahe hu'za rempi hunezmi'za, Jisasima amage' nentaza disaipol nagara zamagrarega zamavarenteku hugahaze.
Og af eders egen Midte skal der opstaa Mænd, som skulle tale forvendte Ting for at drage Disciplene efter sig.
31 E'ina hu'negu tamavura omase kava hute maniho, tamagesama antahi ankeresazana tagufa zagegfumofo agu'afina hanine zagenena ontagane'na kazigazi hu'na zavira nete'na, mago'mago'moka kavumarora ante'noe.
Derfor vaager og kommer i Hu, at jeg har ikke ophørt i tre Aar, Nat og Dag, at paaminde hver enkelt med Taarer.
32 Hagi menina nagra Anumzante'ene, Agri asunku'zamofo kere maniho hu'na huneramantoe. Ama kemo'a tamazeri hanavenetina, ruotage'ma hu'za mani'naza nagapi tamagra erisanti haregahaze.
Og nu overgiver jeg eder til Gud og hans Naades Ord, som formaar at opbygge eder og at give eder Arven iblandt alle de helligede.
33 Mago'moka silvaguro, goliguro, kukenagu nagra kenasane nehu'na keaga nosue.
Jeg har ikke begæret nogens Sølv eller Guld eller Klædebon.
34 Tamagratmi ko antahita keta hu'naze, ina zanku'ma nagri'ene, magoka vano nehuna naga'enema atupa'ma nehunazana, ama anazamo erifore huno neramie.
I vide selv, at disse Hænder have tjent for mine Fornødenheder og for dem, som vare med mig.
35 Ana mika zampina nagra ko hurameri'noe, anahu'ma huta hanavetita eri'zama erisazana, hanave'a omane vahera aza nehuta, Ramofo Jisasinkere tamagesa antahiho. Agra'a anage hu'ne, Ami'zamofo asomumo'a, eri'zamofona agatere'ne hu'ne.
Jeg viste eder i alle Ting, at saaledes bør vi arbejde og tage os af de skrøbelige og ihukomme den Herres Jesu Ord, at han selv har sagt: „Det er saligere at give end at tage.”
36 Poli'ma ana nanekema huvama nereno'a, agra renareno zamagrane nunamu hu'ne.
Og da han havde sagt dette, faldt han paa sine Knæ og bad med dem alle.
37 Anampina zamagra tusi zavi'ate'za Polina anankempi azeri anuki'za antako hu'naze.
Og de brast alle i heftig Graad, og de faldt Paulus om Halsen og kyssede ham.
38 Kema huno mago'ene onagegahaze hu'nea kegura, tusi zamasunku hu'naze. Nehu'za ventema me'nerega avare'za vu'naze.
Og mest smertede dem det Ord, han havde sagt, at de ikke mere skulde se hans Ansigt. Saa ledsagede de ham til Skibet.