Aposolo 15
1 Hagi mago'a vahe'mo'za Judia kazigati e'za Antioku ehanati'za amanage hu'za zamentinti nehu'za amage' nentaza nagara rempi huzami'naze. Mosese hu'nea kere amage' antetma tamavufa taga hiho. Anama osanutma Anumzamo'a tamahokeno tamaza osugahie.
Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse slik det står i Moseloven.
2 Poli'ene Banabasi kema ke hakare ana vahe'enema hugantigama hutageno, mono vahe zagamo'za Poline Banabasine amu'no zamifinti mago'a vahe'mo'zane kehakare hu'nazaza eri fatgo hunaku mago'a, aposol naga'ene mono kva vahe'ene (eldas) mago zamarimpa osu'naza keaga huza eri fatgo hunaku Jerusalemi vu'naze.
Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der.
3 Ana hige'za mono naga'mo'za, huzamantege'za, Fonesiane Sameria ufare'za agatere'za maka megi'a vahe'tamimo'za zamagu'a rukarehe hu'naza kea mono vahe'zaga zamasmige'za tusi'za hu'za muse hu'naze.
De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.
4 Zamagrama Jerusalemi uhanatizage'za, mono vahe'mo'zane, mago'a aposol naga'ene mono kva vahe'mo'za (eldas) muse hu'za zamavrage'za, maka'zama Anumzamo'ma zamagrite'ma hu'neazana huama hu'za zamasmi'naze.
Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse.
5 Hu'neanagi mago'a Farisi mono vahepinti, zamagua rukarehe hu'za Kraisinte zamentinti hu'namo'za, oti'za anage hu'naze, megi'a vahe'mo'za zamufama taga hute'za Mosesi kasegema amage antesazana knare hugahie.
Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.
6 Aposol naga'ene mono kva (eldas) vahe'mo'za atru hu'za ana naneke erifatgo hu'naze.
Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet.
7 Eri atru hu'za zazate kea refako hu'za antahizageno, Pita otino ana nanekemofo nona'a amanage huno zamasmi'ne, Nenfutma, tamagra antahi'naze mago'a kna evigeno, Anumzamo'a nagri huhamprinanteno, megi'a vahepi mono kea huo huno hunantege'na, hugeno knare musen ke antahi'za zamentinti hu'naze.
Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa:”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro.
8 Higeno Anumzamo vahe'mofo agu'a keno antahino hu'nemo'a, zamagritera eriama huno Ruotge Avamura zami'ne, na'ankure tagri'ma hu'neazana huno zami'ne.
Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss.
9 Hankino tagrira Anumzamo'a ruzana huranteno, zamagrira ruzana huozmante'ne, zamentinti nehazageno zamagu'a zamazeri agru hu'ne.
Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro.
10 Hagi menina nahigetma Anumzamofona rimpa he'zana nehutma, bulimakaomofo zamanankempi anaki nezmantaza kna knanentake agare namare zafa (Yoke) Jisasi amage nentaza disaipol nagapina nentaze. Tagri nerageho'ene, tagranena eriga osu'nonankna knazana zaminaku nehazo?
Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde?
11 Hu'neanagi tagrama tamentintima nehunana, Ramofo Jisasi asunku'zamo kefo zantifinti tahoke heno zamagri hu'nea kante anteno taza hu'ne.
Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”
12 Atru hu'naza maka vahetamimo'za, ke osu mani'nage'za, Polike Banabasikea kaguva'zane avame'zanema zanagripinti Anumzamo'ma megi'a vahe'ma huzmante'nea zana zamasmi'na'e.
Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.
13 Ana nanekema huvagamaretageno, Jemisi'a anage huno kenona hu'ne, Nafuhetma ke'ni'a antahiho,
Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob seg og sa:”Brødre, hør på meg.
14 Saimoni'a anage huno huama hu'ne, Anumzamo'a megi'a vahera zamare'na Nagra'ni'a vahere hu'na huhampri zamantegahue hu'ne.
Peter har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham.
15 Kasnampa vahe'mo'za krente'naza kemo'a, ama kenena mago kna hu'ne,
Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene. Det står for eksempel:
16 Anama hutesu'na, ete Nagra e'na Deviti noma karite'neana etena eme kigahue. Nagra'ni'a havizama hu'nea nona eriso'e hugahue.
’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus. Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.
17 Ana nehanena miko vahe'mo'za, Ramo'nagu nehakesagena, zamagima hesuana, mika megi'a vahera Nagri vahere hu'na zamagrikura hugahue, huno mika'zama tro'ma hu'nea Ramo'a hu'ne, (Emo 9:11-12)
Da kan alle mennesker søke Herren, ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg. Det er Herren som sier dette, som gjorde alt
kjent for lenge siden.’ (aiōn g165)
19 E'ina hu'negu, huvagare nanekea nagra (Jemisi'na) amanage nehue, tagra mago'anena knazana ozamisune, na'ankure megi'a vahe'mo'za amu'no zamifinti rukarehe hu'za Anumzamofonte e'naze.
Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud.
20 Hu'neanagi avonkreta amanage huta zamazeri haviza huzampintira maniganeta maniho huta zamasmi sanune. Havi anumzamofo ami'nesia zane, monko avu'ava'zane, anankema taga osu zagagafane, korama me'ne'nia ame'a oneho huta zamasmisune.
Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.
21 Na'ankure tagra antahi'none, ofenka'a knareti eno menima e'neana, Mosese kasege'a huama hakare kumatera nehu'za, maka mani fruhu knarera (Sabat) osi mono (sinagog) nompi umareri'za hampri'za nezamasmize.
I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen leser de fra den i de jødiske synagogene.”
22 Anante aposol naga'ene, mono kva vahe'mo'zane, maka mono kevumo'za amuno zamifinti huhampri zamante'nazana Judasinku Basabasi nehaza ne'ene Sailasi'a ana naga'amofo kva ne' zamine huhampri zananteke, Poline Banabasikizni Antioku vihogu huzmante'naze.
Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.
23 Ama'na avonkrentage'za eri'za vu'naze, aposol nagategati'ene mono kva vahe'motane, tamagri tamafuheta megi'a tafuhetane nerasarogta Antiokune Siriane, Silisiama mani'namotarega musenke huramantone.
Slik lød brevet de fikk med seg:”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem, til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi hilser dere hjertelig!
24 Kema antahunkeno'a, mago'a vahe'mo'za tagripinti vu'za, huozmante'nona ke ome tamasmiza kemo'a, kna neramino antahintahitamia tamazeri savari hu'naze.
Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss.
25 Tagra mago tarimpa huta tavesima nezanantona tagri roneti Banabasine Poline magoka ama vahera huhampri zamanteta huzamantonke'za vaze.
Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus.
26 Zanagra zanavufa tagri Ramofo Jisasi Kraisi agi'are atre'za neha'a netre'ne.
Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld.
27 E'ina hu'negu Judasine Sailasikizni huzmantonankino, zanagra zani'a ama kemofona ome hamprike tamasmigahaze.
Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.
28 Na'ankure knare'ma hu'neana, Ruotge Avamu'ene tagranena, ruga'a knazana ontaminaku nehunanki, ama kemofo avaririgahaze.
Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett. Vi ønsker dere alt godt!”
29 Ana hu'neanki havi anumzamofo ami'nesia zane korama'a me'nenia ame'ane, anankema tagaosu zagagafa onetma monko'zana osugahaze. Tamagrama amazama osutma maniganeta manisazana knare hugahaze. Tamarimpa frune maniho.
30 Ana hute'za zamagra atre'za Antioku urami'za, maka naga ome zamazeri atru hute'za anama kre'naza avona zami'naze.
De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet.
31 Rankema hu'za ana avoma hampritageno, vahe'tamimo'za zamazeri hanaveti kema hazazankura, tusi'a musenkase hu'naze.
Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden.
32 Hagi Judasike Sailasikea znagranena kasanampa netrenkike, so'e hu'za mani'saza kene zamazeri hanaveti ke nezmasmike, zamentinti nagara zaza naneke hu'ne zamasmi'na'e.
Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen.
33 Mago'agna manitakeno, ana kumate zamentinti nehaza naga'mo'za, tanarimpa farune vi'o hu'za huznantageke, e'na'a vahetega eteke vu'na'e.
Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.
35 Hu'neanagi Poli'ene Banabasikea, rama'a rempi huzami vahe'ene Antioku kumate mani'ne'za rempi hunezami'za Ramofonkea huama hu'za zamasmi'naze.
Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
36 Henka'a mago'a kna evutegeno, Poli'a Banabasina amanage huno asami'ne, Ete vuta maka kumapi zamentinti nagara, Anumzamofo kema zamasmi'no'ana, nankna nehazafi ome zamagesu'e.
Etter en tid sa Paulus til Barnabas:”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?”
37 Banabasi'a, Joninku mago agi'a Maki'e nehaza ne' avare'neta vanu'e hu'ne.
Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus.
38 Hianagi ko'ma avareke Pamfili'a kumate nevakeno, zanatreno eri'za e'o'ri vu'negu Poli'a hamponatino i'o, avareta ovugahu'e hu'ne.
Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres.
39 Hu'nege'ne anazanteku fra vaziteke, otare atre hu'na'e. Banabasi'a Makina avareno votifi marerino Saiprusi ti amunompi kumate vu'na'e.
De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros.
40 Hu'neanagi Poli'a Sailasi avarena vugahue nehige'za, Anumzamofo asunku'zane knare vi'o hu'za mono afuhe'zane asarahehe'zanena musen ke huznantageke atreke vu'na'e.
Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse,
41 Siriane Silisi'a kumapi Poli'a ufreno nevuno, mono vahera zamazeri hanavetime vu'ne.
reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.
