2 Samue 6

1 Hagi Deviti'a ete Israeli agu'afintira 30 tauseni'a hanavenentake sondia vahe'aramina zamavare atru hu'ne.

David samlet atter alt utvalgt mannskap i Israel - tretti tusen mann.

2 Hagi ana vahetamine Deviti'a Ra Anumzamofo huhagerafi huvempage vogisia Juda kaziga Ba'alati kumateti ome eri'za enaku vu'naze. Hagi ana vogisirera hanavenentake Ra Anumzamofo agi me'nea vogisigino, ana huvempage vogisimofo agofetura tare ankerontremofo zanamema'a tro hu'za antagene kantigama me'nakeno, amu'nompina Anumzamo nemanie.

Og David og alt folket som var hos ham, tok ut og drog fra Ba'ale-Juda for å føre Guds ark op derfra, den som kalles med Herrens navn - med Herrens, hærskarenes Guds navn, han som troner på kjerubene.

3 Hagi ana huvempage vogisia Abinadapu nompi agonafi me'nege'za omeri'za kasefa karisifi erintageke, Abinadapu mofavrea Uza'ene Ahio'ene ana karisia kegava hake'za eri'za e'naze.

De satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen; og Ussa og Ahjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vogn.

4 Hagi Ahio vugota huno nevige'za, ana huhagerafi huvempage vogisia eri'za e'naze.

Således førte de Guds ark bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen, og fulgte med den, og Ahjo gikk foran arken.

5 Hagi anama hu'za eri'za nevazage'za Deviti'ene maka Israeli vahe'mo'za hu'za musenkase nehu'za, zavenane, konkene, tamborima, zozopama hu'za nehe'za musena hu'naze.

Og David og hele Israels hus lekte for Herrens åsyn til alle slags strengelek av cypresstre, både citarer og harper og trommer og bjeller og cymbler.

6 Hagi Nakoni'ma witi honama neharere ehanatizageno, Anumzamofo huhagerafi huvempa vogisima erino ne-ea bulimakaomo'a tnafa eme higeno, Uza'a ana vogisima evurami'za higeno azana antegantuteno azeri'ne.

Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut og tok fatt i Guds ark; for oksene var blitt ustyrlige.

7 Hagi anazama higeno'a Ra Anumzamofona tusi'a arimpa ahegeno, Uzana ahetregeno huhagerafi huvempage vogisimofo tava'onte fri'ne. Na'ankure avako osiho huno'ma hu'nea vogisi avako higeno, anara hu'ne.

Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og Gud slo ham der for hans forseelse, så han døde der ved Guds ark.

8 Hagi Ra Anumzamo'ma Uzama ahe frigeno Deviti'ma negeno'a, tusi'a rimpa ahegeno ana kumakura Perez-Uza'e huno agi'a antege'za, meninena ana agige'za nehaze.

Men David blev ille til mote, fordi Herren hadde slått Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag.

9 Hagi ana zupa Deviti'a Ra Anumzamofonkura tusi koro nehuno anage hune, inankna hu'na Ra Anumzamofo huhagerafi huvempage vogisia eri'na nagra ome antegahue.

Den dag blev David opfylt av frykt for Herren og sa: Hvorledes skulde Herrens ark kunne komme inn til mig?

10 Nehuno Deviti'a ana huhagerafi huvempage vogisima erino Deviti ran kumate Jerusalemi vuzankura avesra nehuno, Gati kumate ne' Obed-edomu nonte erino ome ante'ne.

Og David vilde ikke flytte Herrens ark op til sig i Davids stad, men lot den føre bort til gittitten Obed-Edoms hus.

11 Hagi anante Ra Anumzamofo Huhagerafi huvempage vogisia eri'za ome antazageno, Obed-edomu nompina 3'a ika me'ne. Hagi anama higeno'a, Obed-edomune maka naga'amofona Ra Anumzamo'a rama'a asomu huzmante'ne.

Herrens ark blev stående i gittitten Obed-Edoms hus i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og alt hans hus.

12 Hagi kini ne' Devitina anage hu'za eme asami'naze, Obed-edomune maka naga'ane maka zazminena Ra Anumzamo'a asomu huzamante'ne. Na'ankure Ra Anumzamofo huhagerafi huvempage vogisia agri'ene me'negu anara hu'ne. Higeno Deviti'a vuno Obed-edomu nompintira Anumzamofo huhagerafi huvempage vogisia ome erige'za tusi'a musenkase nehazageno, Jerusalemi rankumapina erino ufre'ne.

Så kom det nogen og fortalte kong David at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt det han hadde, for Guds arks skyld. Da tok David avsted og førte Guds ark fra Obed-Edoms hus op til Davids stad med stor glede.

13 Hagi ana huhagerafi huvempage vogisima eri'naza vahe'mo'zama 6si'a zupama zamagama renakere'za vazageno'a Deviti'a mago ve bulimakaonki mago anenta bulimakaonki huno aheno kresramana vu'ne.

Og da de som bar Herrens ark, hadde gått seks skritt frem, ofret han okser og gjøkalver.

14 Hagi Deviti'a pristi vahe efeke za'za kukena hu'neno Ra Anumzamofo avuga avoreno musenkase hu'ne.

Og David danset av all makt for Herrens åsyn - han hadde en livkjortel av lerret på.

15 Hagi Deviti'ene mika Israeli vahe'mo'za tusi musenkase hu'za kezanke nehu'za ufena nere'za, Ra Anumzamofo huhagerafi huvempage vogisia eri'za mareri'naze.

Således førte David og hele Israels hus Herrens ark op med fryderop og basunklang.

16 Hagi Ra Anumzamofo huhagerafi huvempage vogisima eri'za Deviti rankumapima efrageno'a, nomofo zaho eri kampinti Soli mofa'mo Mikeli'a ke'ne. Hagi kegeno Ra Anumzamofo avure'ma Deviti'ma haru huno marerino tamino huno nehuno, avona reno musenkasema huno ne-egeno negeno'a, Devitina antahi haviza hunte'ne.

Da nu Herrens ark kom inn i Davids stad, så Mikal, Sauls datter, ut igjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse for Herrens åsyn, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

17 Hagi Ra Anumzamofo huhagerafi huvempage vogisia eri'za Deviti'ma kinte'nea seli nompi ome ante'naze. Hagi anante Deviti'a kre fanane hu ofane, arimpa fru ofanena Ra Anumzamofo avurera hu'ne.

Så førte de da Herrens ark inn og satte den på sitt sted midt i det telt som David hadde reist for den, og David ofret brennoffer for Herrens åsyn og takkoffer.

18 Hagi Deviti'a kre fanene hu ofane arimpa fru ofanema huvagareteno'a, miko Israeli vahera Hanavenentake Ra Anumzamofo agifi asomu kea huzmante'ne.

Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds navn.

19 Hagi agra mika Israeli vahera vene'nene a'nema musezana, bretine zagagafa ame'ane, waini ragama regripe'nazana mago mago vahera zamitere hu'ne. Ana hutege'za ana mika vahe'mo'za nozmirega vu'za e'za hu'naze.

Og han utdelte til alt folket, til hver enkelt av hele Israels mengde, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake. Så drog alt folket hjem, hver til sitt hus.

20 Hagi Deviti'a anama huvareteno naga'amofo asomu kema ome huzmantenaku'ma noma'are nevigeno'a, Soli mofa Mikelia etiramino Devitinkura anage hu'ne, Israeli vahe kini ne'mo'a amne vahe'mo'ma hiaza huno, eri'za vahe'amofo kazokzo eri'za mofa'nemofo zamavufina takaure takaure huno avufa avapa avo hageno evu'ne.

Da David kom hjem igjen for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: Hvor høit Israels konge er blitt æret idag - han som idag har blottet sig for øinene på sine tjeneres piker, som løse folk pleier å gjøre!

21 Higeno Deviti'a Mikelina kenona hunteno, Kagri negafane, nagaka'ane azeri atreno kini mani'nenka, mika Israeli vahe'nire kegava huzmanto huno huhampri nante'nea Ra Anumzamofo avuga musenkase hu'na ra agi'a erintesaga nehue.

Da sa David til Mikal: For Herrens åsyn, han som utvalgte mig fremfor din far og fremfor hele hans hus og satte mig til fyrste over Herrens folk, over Israel - for Herrens åsyn har jeg danset;

22 Hagi nagra mago'ane amane vahekna hu'na kagri kavufina navufa erinteramigahue. Hianagi amama kema hana kazokazo eri'za mofa'nemo'za nagrira nagesga hu'za ra nagia namigahaze.

og jeg vil gjøre mig ennu ringere enn så og bli liten i mine egne øine, og de tjenestepiker du talte om, sammen med dem vil jeg æres.

23 Hagi Soli mofa Mikeli'a anagema hiazamofo nona'a, mofavre onte naravo a' mani'neno fri'ne.

Men Mikal, Sauls datter, blev barnløs til sin dødsdag.