2 Samue 20

1 Hagi Benzameni nagapintira mago nera Sibakino, kefo avu'ava'ene ne' mani'ne. Ana nera Bikri nemofokino miko Israeli vahe'mo'za antahisazegu ufe nereno amanage hu'ne, Israeli veamota, Deviti'a tagri nagapinti nera omani'neanki, atreta nontamirega vuta eta hiho. Ama Jesi nemofo'a magore huno erisantima haresuna zana ontamigahie.

Nu traff det sig så at det på det sted var en illesinnet mann som hette Seba, sønn av Bikri, en benjaminitt. Han støtte i basunen og sa: Vi har ingen del i David og ingen lodd i Isais sønn; hver mann til sine telt, Israel!

2 Hige'za Israeli vahe'mo'za Devitina atre'za Siba'ene vu'naze. Hianagi Juda vahe'mo'za Jodani tintetira Devitina avariri'za Jerusalemi vu'naze.

Da forlot hver mann av Israel David og fulgte Seba, Bikris sønn, men Judas menn hang ved sin konge og fulgte ham fra Jordan like til Jerusalem.

3 Hagi Deviti'a Jerusalemima uhanatino noma'ama ome enerino nemanino'a, 10ni'a henka a'nema'ama kuma kegava hiho hige'za Jerusalemima mani'naza a'neramina zamavareno mago nompi zamantege'za mani'nageno ne'zane mago'azana nezamino mago'a vahe huzmanteg'za kegava huzmante'naze. Hianagi ana a'nea ome zamanteno omasege'za, ana a'nemo'za kento ane manizaza hu'za mani'ne'za ufri'naze.

Så kom David hjem til Jerusalem. Og kongen tok de ti medhustruer som han hadde latt bli tilbake for å ta vare på huset, og lot dem bo i et hus for sig selv under varetekt; han forsørget dem med det nødvendige, men gikk ikke inn til dem. Der satt de nu innestengt til sin dødsdag og levde hele resten av sitt liv som enker.

4 Hagi Deviti'a amanage huno Amasana asmi'ne, 3'a knamofo agu'afi kagrane Juda vene'nea ke hunka amare eme atru hiho!

Så sa kongen til Amasa: Kall Judas menn sammen for mig innen tre dager og møt så selv frem her!

5 Higeno Amasa'a vuno mika Juda vene'nea ome kehu atru hu'neanagi, ana eri'zama ome eriana kini ne'mo'ma hu'nea kna agatereno za'zate ana eri'zana eri'ne.

Amasa tok da avsted for å kalle Juda sammen; men han drygde lenger enn den tid som var fastsatt.

6 Hagi Deviti'a amanage huno Abisaiana asmi'ne, Absalomu'ma hurante'nea hara agatereno Bekri nemofo Siba'a menina ra ha' hurantegahie. E'ina hu'negu ru tatreno mago'a hanavenentake vihu me'ne'nia rankumapi ufre'nigi, hankave sondia vaheni'a zamavarenka arotago hunka vuo.

Da sa David til Abisai: Nu kommer Seba, Bikris sønn, til å gjøre oss mere ondt enn Absalom; ta du din herres menn og sett efter ham! Bare han ikke alt har funnet faste byer og har undsloppet oss!

7 Hagi Abisaia'ene Joapukea mika sondia vahe'zniane, kini ne'ma kegavama hunentaza hanavenentake sondia vahe'ene Kireti vahe'ene Peliti vahe'enena nezamavareke, Jerusalemi kumara atre'za Bikri nemofo Sibanku ome hakeku vu'naze.

Så drog da Joabs menn og livvakten og alle de djerveste stridsmenn ut efter ham; de drog ut fra Jerusalem for å sette efter Seba, Bikris sønn.

8 Hagi ra have me'nere Gibioni kumate vazageno, anante Amasa'a ome tutagiha' huzamante'ne. Hagi Amasama azeri frufra hunaku Joapuma nevigeno'a, ha' kukena atanineno zaza bainati kazina amu nofipi rusi hu'nea bainati kazimo'a evurami'ne.

De var nettop kommet til den store sten ved Gibeon, da kom Amasa imot dem. Joab hadde på sig kappen som var hans vanlige drakt, og utenpå den et belte med et sverd i skjeden, fastbundet over hans lender, og da han gikk frem, falt det ut.

9 Hagi Joapu'a Amasana musenke hunteno, nenafuga kagra knare hu'nano? Nehuno Joapu'a ome agazafeno antako hunte'naku'ma hiaza huno tamaga azanura agi' azokate azeri'ne.

Og Joab sa til Amasa: Går det dig vel, bror? og grep med sin høire hånd fatt i Amasas skjegg for å kysse ham.

10 Hagi Joapu'ma osi kazima azampima eri'neana Amasa'a onkeno, kegava osigeno Joapu'a ana osi kazinu rimpa reraragufegeno rimpamo'a mopafi herafirami'ne. Hagi Joapu'a ru'enena akasino ore'neanki, magoke zupa Amasana kazina regeno fri'ne. Joapu'ene negna Abisaikea Bikri nemofo Sibana rotago huke vu'na'e.

Men Amasa tok sig ikke i vare for sverdet som Joab hadde i hånden, og Joab stakk ham med det i underlivet, så hans innvoller rant ut på jorden. Han stakk ham ikke mere enn denne ene gang, så var han død. Derefter satte Joab og hans bror Abisai efter Seba, Bikris sønn.

11 Hagi Joapu kazigati mago sondia ne'mo otino, Amasa'ma frino me'nere oti'neno kezatino, Joapune Devitintegama ante'naku'ma hanamoka Joapu avaririo.

Men en av Joabs unge menn blev stående hos Amasa og ropte: Hvem som holder med Joab, og som står på Davids side, følge Joab!

12 Hagi Amasa'a ka amu'nompi mase'neno, agra'a kora timpi maseno hapa nerege'za, sondia vahe'mo'za, anante eme oti'ne'za uruha nehazageno, kezamatia ne'mo'a Amasana kampinti avazu huno hozafi ome netreno, nakare ku erino refitente'ne.

Men Amasa lå veltet i sitt blod midt på landeveien, og da mannen så at alt folket blev stående. flyttet han Amasa fra landeveien bort på marken og kastet et klæde over ham, fordi han så at enhver som kom bort til ham, blev stående.

13 Hagi Amasa avufgama kampinti'ma eri atrege'za, maka vahe'mo'za Joapuna avariri'za Bikri nemofo Sibana ahenaku vu'naze.

Da han var ført bort fra landeveien, gikk hver mann forbi og fulgte Joab for å sette efter Seba, Bikris sønn.

14 Hagi Siba'a mika Israeli naga nofi'mofo mopafi vugatereno, Abel-Betmaka vu'ne. Hagi Beriti nagara agri nagaki'za agrane hagerafi'za kuma agu'a ufre'naze.

Han drog frem gjennem alle Israels stammer til Abel og Bet-Ma'aka og hele Berim; og de samlet sig og fulgte også efter ham.

15 Hagi Joapu sondia vahe'mo'za Abeli kumara avazagi kagite'za, kumamofo have kegina tavaontera mopa kate'za ante marerite'za, anante mani'ne'za ana have kegina nefragazageno,

Og de kom og kringsatte ham i Abel-Bet-Ma'aka og opkastet en voll mot byen; den støtte op mot yttermuren; og alt folket som var med Joab, var i ferd med å ødelegge muren for å få den til å falle.

16 ana kumapinti mago knare antahintahine a'mo kezanke huno, Tamagesa anteta antahiho, nagra Joapu'ene keaga hugahuanki kehinkeno erava'o hino.

Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan få tale med dig!

17 Higeno ana kema nentahino, Joapu'ma erava'o higeno, ana amo antahigeno, Kagra Joapugo higeno Joapu'a kenona huno, Izo nagre. Higeno ana a'mo'a asamino, eri'za a'kamo'na hanua nanekea antahio, higeno Joapu'a huno, Izo nentahue.

Da gikk han bort til henne, og kvinnen spurte: Er du Joab? Han svarte: Ja. Hun sa til ham: Hør din tjenerinnes ord! Han svarte: Jeg hører.

18 Hagi ana a'mo huno, Korapara amanage hu'za nehazane, mago'a hazanke'zama eri antefatgoma hunakura, Abeli kumate kva vahete vunka keaga eri antefatgo hugahane hunege'za ana hu'za keaga erinte fatgo nehazane.

Da sa hun: Før pleide folk å si så: En skal spørre sig for i Abel, og så utførte de det.

19 Hagi tagra Israeli vahe'mota ha' osu fru vahe mani'nonanki, nahigeta Israeli mopafima agima me'nea rankumara eri haviza hu'za nehaze. Na'a higeta Ra Anumzamofo zana eri haviza hu'za nehaze?

Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by, en mor i Israel, hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv?

20 Higeno Joapu'a kenona huno, I'o, nagra ama kumara eri haviza hu'za nosue.

Da svarte Joab og sa: Langt, langt være det fra mig at jeg skulde tilintetgjøre eller ødelegge.

21 Hagi Efraemi agona mopafinti ne' Bekri nemofo Siba'a kini ne' Devitina ha'renteteno freno kumatamifi emani'ne. Hagi e'ina neke avrenamige'na atre'na va'neno. Hagi ana a'mo Joapuna kenona hunteno, Menintfa ana ne'mofo agenopa akafrita kuma keginamofo fegi'a mate vanunketa kegahaze.

Det har sig ikke så. Men en mann fra Efra'im-fjellet som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David; la mig bare få ham, så skal jeg dra bort fra byen. Da sa kvinnen til Joab: Hans hode skal bli kastet ut til dig over muren.

22 Anante ana a'mo'a knare antahizama'a mika vahe ome zamasamige'za, ana vahe'mo'za Bekri nemofo Sibana ahe'za agenopa'a akafri'za Joapu ome mate vumi'naze. Ana higeno Joapua ufereno sondia vahe'a zamazeri atru huteno huzmantege'za nozmirega nevazageno, Joapu'a kini netega Jerusalemi vu'ne.

Så gikk kvinnen med sitt kloke råd til alt folket, og de hugg hodet av Seba, Bikris sønn, og kastet det ut til Joab. Da støtte han i basunen, og de drog bort fra byen og spredte sig hver mann til sitt hjem; og Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.

23 Hagi Joapu'a ete mika Israeli sondia vahe'mokizmia vugote kvazimi manigeno, Jehoiata nemofo Benaia'a, Kereti vahe'ene Peleti vahe'ma Devitinte'ma kva hunentaza hanavenentake sondia vahe'tamimofo kva ne' mani'ne.

Joab var høvding over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var høvding over livvakten;

24 Hagi Atoramu'a kazokzo eri'zama e'neri'za vahete kva mani'ne. Hagi Ahiruti nemofo Jehosafati'a kamani avontafe kegava hu'ne.

Adoram hadde opsyn med dem som gjorde pliktarbeid, og Josafat, sønn av Akilud, var historieskriver;

25 Hagi Siba'a avoma kreno eri fatgo hu eri'za kegava hu'ne. Hagi Abiatake Zadokukea pristi netre mani'na'e.

Seja var statsskriver, og Sadok og Abjatar var prester.

26 Hagi Jaira nagapinti ne Ira'a, Devitina agri'a pristi ne' mani'ne.

Ja'iritten Ira var også prest hos David.