< 詩篇 4 >
1 琴にあはせて伶長にうたはしめたるダビデの歌 わが義をまもりたまふ神よ ねがはくはわが呼るときに答へたまへ わがなやみたる時なんぢ我をくつろがせたまへり ねがはくは我をあはれみ わが祈をききたまへ
(Til sangmesteren. Med strengespil. En salme af David.) Svar, når jeg råber, min Retfærds Gud! I Trængsel skaffede du mig Rum. Vær nådig og hør min Bøn!
2 人の子よなんぢらわが榮をはぢしめて幾何時をへんとするか なんぢらむなしき事をこのみ虚偽をしたひていくそのときを経んとするか (セラ)
Hvor længe, I Mænd, skal min Ære skændes? Hvor længe vil I elske Tomhed, søge Løgn? (Sela)
3 然どなんぢら知れ ヱホバは神をうやまふ人をわかちて己につかしめたまひしことを われヱホバによばはらば聴たまはん
Vid dog, at HERREN er mig underfuldt god; når jeg påkalder HERREN, hører han mig.
4 なんぢら愼みをののきて罪ををかすなかれ 臥床にておのが心にかたりて黙せ (セラ)
Vredes kun, men forsynd eder ikke, tænk efter på eders Leje og ti! (Sela)
Bring rette Ofre og stol på HERREN!
6 おほくの人はいふたれか嘉事をわれらに見するものあらんやと ヱホバよねがはくは聖顔の光をわれらの上にのぼらせたまへ
Mange siger: "Hvo bringer os Lykke?" Opløft på os dit Åsyns Lys!
7 なんぢのわが心にあたへたまひし歓喜はかれらの穀物と洒との豊かなる時にまさりき
HERRE, du skænked mit Hjerte en Glæde, større end deres, da Korn og Most flød over.
8 われ安然にして臥またねぶらんヱホバよわれを獨にて坦然にをらしむるものは汝なり
I Fred går jeg til Hvile og slumrer straks, thi, HERRE, du lader mig bo alene i Tryghed.