< 詩篇 109 >
1 聖歌隊の指揮者によってうたわせたダビデの歌 わたしのほめたたえる神よ、もださないでください。
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 彼らは悪しき口と欺きの口をあけて、わたしにむかい、偽りの舌をもってわたしに語り、
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 恨みの言葉をもってわたしを囲み、ゆえなくわたしを攻めるのです。
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 彼らはわが愛にむくいて、わたしを非難します。しかしわたしは彼らのために祈ります。
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 彼らは悪をもってわが善に報い、恨みをもってわが愛に報いるのです。
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 彼の上に悪しき人を立て、訴える者に彼を訴えさせてください。
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 彼がさばかれるとき、彼を罪ある者とし、その祈を罪に変えてください。
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 その日を少なくし、その財産をほかの人にとらせ、
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 その子らをみなしごにし、その妻をやもめにしてください。
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 その子らを放浪者として施しをこわせ、その荒れたすまいから追い出させてください。
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 彼が持っているすべての物を債主に奪わせ、その勤労の実をほかの人にかすめさせてください。
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 彼にいつくしみを施す者はひとりもなく、またそのみなしごをあわれむ者もなく、
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 その子孫を絶えさせ、その名を次の代に消し去ってください。
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 その父たちの不義は主のみ前に覚えられ、その母の罪を消し去らないでください。
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 それらを常に主のみ前に置き、彼の記憶を地から断ってください。
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 これは彼がいつくしみを施すことを思わず、かえって貧しい者、乏しい者を責め、心の痛める者を殺そうとしたからです。
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 彼はのろうことを好んだ。のろいを彼に臨ませてください。彼は恵むことを喜ばなかった。恵みを彼から遠ざけてください。
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 彼はのろいを衣のように着た。のろいを水のようにその身にしみこませ、油のようにその骨にしみこませてください。
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 またそれを自分の着る着物のようにならせ、常に締める帯のようにならせてください。
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 これがわたしを非難する者と、わたしに逆らって悪いことを言う者の主からうける報いとしてください。
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 しかし、わが主なる神よ、あなたはみ名のために、わたしを顧みてください。あなたのいつくしみの深きにより、わたしをお助けください。
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 わたしは貧しく、かつ乏しいのです。わたしの心はわがうちに傷ついています。
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 わたしは夕日の影のように去りゆき、いなごのように追い払われます。
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 わたしのひざは断食によってよろめき、わたしの肉はやせ衰え、
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 わたしは彼らにそしられる者となりました。彼らはわたしを見ると、頭を振ります。
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 わが神、主よ、わたしをお助けください。あなたのいつくしみにしたがって、わたしをお救いください。
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 主よ、これがあなたのみ手のわざであること、あなたがそれをなされたことを、彼らに知らせてください。
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 彼らはのろうけれども、あなたは祝福されます。わたしを攻める者をはずかしめ、あなたのしもべを喜ばせてください。
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 わたしを非難する者にはずかしめを着せ、おのが恥を上着のようにまとわせてください。
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 わたしはわが口をもって大いに主に感謝し、多くの人のなかで主をほめたたえます。
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 主は貧しい者の右に立って、死罪にさだめようとする者から彼を救われるからです。
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.