< 詩篇 102 >

1 苦しむ者が思いくずおれてその嘆きを主のみ前に注ぎ出すときの祈 主よ、わたしの祈をお聞きください。わたしの叫びをみ前に至らせてください。
(Bøn af en elendig, når hans Kraft svigter, og han udøser sin Klage for HERREN.) HERRE, lyt til min bøn, lad mit råb komme til dig,
2 わたしの悩みの日にみ顔を隠すことなく、あなたの耳をわたしに傾け、わが呼ばわる日に、すみやかにお答えください。
skjul dog ikke dit Åsyn for mig; den Dag jeg stedes i Nød, bøj da dit Øre til mig; når jeg kalder, så skynd dig og svar mig!
3 わたしの日は煙のように消え、わたしの骨は炉のように燃えるからです。
Thi mine Dage svinder som Røg, mine Ledemod brænder som Ild;
4 わたしの心は草のように撃たれて、しおれました。わたしはパンを食べることを忘れました。
mit Hjerte er svedet og - visnet som Græs, thi jeg glemmer at spise mit Brød.
5 わが嘆きの声によってわたしの骨はわたしの肉に着きます。
Under min Stønnen klæber mine Ben til Huden;
6 わたしは荒野のはげたかのごとく、荒れた跡のふくろうのようです。
jeg ligner Ørkenens Pelikan, er blevet som Uglen på øde Steder;
7 わたしは眠らずに屋根にひとりいるすずめのようです。
om Natten ligger jeg vågen og jamrer så ensom som Fugl på Taget;
8 わたしの敵はひねもす、わたしをそしり、わたしをあざける者はわが名によってのろいます。
mine Fjender håner mig hele Dagen; de der spotter mig, sværger ved mig.
9 わたしは灰をパンのように食べ、わたしの飲み物に涙を交えました。
Thi Støv er mit daglige Brød, jeg blander min Drik med Tårer
10 これはあなたの憤りと怒りのゆえです。あなたはわたしをもたげて投げすてられました。
over din Harme og Vrede, fordi du tog mig og slængte mig bort;
11 わたしのよわいは夕暮の日影のようです。わたしは草のようにしおれました。
mine Dage hælder som Skyggen, som Græsset visner jeg hen.
12 しかし主よ、あなたはとこしえにみくらに座し、そのみ名はよろず代に及びます。
Men du troner evindelig, HERRE, du ihukommes fra Slægt til Slægt;
13 あなたは立ってシオンをあわれまれるでしょう。これはシオンを恵まれる時であり、定まった時が来たからです。
du vil rejse dig og forbarme dig over Zion, når Nådens Tid, når Timen er inde;
14 あなたのしもべはシオンの石をも喜び、そのちりをさえあわれむのです。
thi dine Tjenere elsker dets Sten og ynkes over dets Grushobe.
15 もろもろの国民は主のみ名を恐れ、地のもろもろの王はあなたの栄光を恐れるでしょう。
Og HERRENs Navn skal Folkene frygte, din Herlighed alle Jordens Konger;
16 主はシオンを築き、その栄光をもって現れ、
thi HERREN opbygger Zion, han lader sig se i sin Herlighed;
17 乏しい者の祈をかえりみ、彼らの願いをかろしめられないからです。
han vender sig til de hjælpeløses Bøn, lader ej deres Bøn uænset.
18 きたるべき代のために、この事を書きしるしましょう。そうすれば新しく造られる民は、主をほめたたえるでしょう。
For Efterslægten skal det optegnes, af Folk, der skal fødes, skal prise HERREN;
19 主はその聖なる高き所から見おろし、天から地を見られた。
thi han ser ned fra sin hellige Højsal, HERREN skuer ned fra Himmel til Jord
20 これは捕われ人の嘆きを聞き、死に定められた者を解き放ち、
for at høre de fangnes Stønnen og give de dødsdømte Frihed,
21 人々がシオンで主のみ名をあらわし、エルサレムでその誉をあらわすためです。
at HERRENs Navn kan forkyndes i Zion, hans - Pris i Jerusalem,
22 その時もろもろの民、もろもろの国はともに集まって、主に仕えるでしょう。
når Folkeslag og Riger til Hobe samles for at tjene HERREN.
23 主はわたしの力を中途でくじき、わたしのよわいを短くされました。
Han lammed min Kraft på Vejen, forkorted mit Liv.
24 わたしは言いました、「わが神よ、どうか、わたしのよわいの半ばでわたしを取り去らないでください。あなたのよわいはよろず代に及びます」と。
Jeg siger: Min Gud, tag mig ikke bort i Dagenes Hælvt! Dine År er fra Slægt til Slægt.
25 あなたはいにしえ、地の基をすえられました。天もまたあなたのみ手のわざです。
Du grundfæsted fordum Jorden, Himlene er dine Hænders Værk;
26 これらは滅びるでしょう。しかしあなたは長らえられます。これらはみな衣のように古びるでしょう。あなたがこれらを上着のように替えられると、これらは過ぎ去ります。
de falder, men du består, alle slides de op som en Klædning;
27 しかしあなたは変ることなく、あなたのよわいは終ることがありません。
som Klæder skifter du dem; de skiftes, men du er den samme, og dine År får aldrig Ende!
28 あなたのしもべの子らは安らかに住み、その子孫はあなたの前に堅く立てられるでしょう。
Dine Tjeneres Børn fæster Bo, deres Sæd skal bestå for dit Åsyn.

< 詩篇 102 >