< 詩篇 74 >
1 アサフのマスキールの歌 神よ、なぜ、われらをとこしえに捨てられるのですか。なぜ、あなたの牧の羊に怒りを燃やされるのですか。
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 昔あなたが手に入れられたあなたの公会、すなわち、あなたの嗣業の部族となすためにあがなわれたものを思い出してください。あなたが住まわれたシオンの山を思い出してください。
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 とこしえの滅びの跡に、あなたの足を向けてください。敵は聖所で、すべての物を破壊しました。
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 あなたのあだは聖所の中でほえさけび、彼らのしるしを立てて、しるしとしました。
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 彼らは上の入口では、おのをもって木の格子垣を切り倒しました。
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 また彼らは手おのと鎚とをもって聖所の彫り物をことごとく打ち落しました。
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 彼らはあなたの聖所に火をかけ、み名のすみかをけがして、地に倒しました。
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 彼らは心のうちに言いました、「われらはことごとくこれを滅ぼそう」と。彼らは国のうちの神の会堂をことごとく焼きました。
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 われらは自分たちのしるしを見ません。預言者も今はいません。そしていつまで続くのか、われらのうちには、知る者がありません。
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 神よ、あだはいつまであざけるでしょうか。敵はとこしえにあなたの名をののしるでしょうか。
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 なぜあなたは手を引かれるのですか。なぜあなたは右の手をふところに入れておかれるのですか。
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 神はいにしえからわたしの王であって、救を世の中に行われた。
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 あなたはみ力をもって海をわかち、水の上の龍の頭を砕かれた。
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 あなたはレビヤタンの頭をくだき、これを野の獣に与えてえじきとされた。
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 あなたは泉と流れとを開き、絶えず流れるもろもろの川をからされた。
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 昼はあなたのもの、夜もまたあなたのもの。あなたは光と太陽とを設けられた。
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 あなたは地のもろもろの境を定め、夏と冬とを造られた。
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 主よ、敵はあなたをあざけり、愚かな民はあなたのみ名をののしります。この事を思い出してください。
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 どうかあなたのはとの魂を野の獣にわたさないでください。貧しい者のいのちをとこしえに忘れないでください。
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 あなたの契約をかえりみてください。地の暗い所は暴力のすまいで満ちています。
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 しえたげられる者を恥じさせないでください。貧しい者と乏しい者とにみ名をほめたたえさせてください。
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 神よ、起きてあなたの訴えをあげつらい、愚かな者のひねもすあなたをあざけるのをみこころにとめてください。
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 あなたのあだの叫びを忘れないでください。あなたの敵の絶えずあげる騒ぎを忘れないでください。
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!