< 詩篇 124 >
1 ダビデがよんだ都もうでの歌 今、イスラエルは言え、主がもしわれらの方におられなかったならば、
Ein song til høgtidsferderne; av David. Hadde ikkje Herren vore med oss, - so segje Israel -
2 人々がわれらに逆らって立ちあがったとき、主がもしわれらの方におられなかったならば、
hadde ikkje Herren vore med oss, då menneskje stod upp imot oss,
3 彼らの怒りがわれらにむかって燃えたったとき、彼らはわれらを生きているままで、のんだであろう。
so hadde dei slukt oss livande, då deira vreide loga imot oss,
4 また大水はわれらを押し流し、激流はわれらの上を越え、
so hadde vatni flødt yver oss, ei elv gjenge yver vår sjæl,
so hadde dei gjenge yver vår sjæl, dei storlåtne vatni.
6 主はほむべきかな。主はわれらをえじきとして彼らの歯にわたされなかった。
Lova vere Herren, som ikkje gav oss til åt for deira tenner!
7 われらは野鳥を捕えるわなをのがれる鳥のようにのがれた。わなは破れてわれらはのがれた。
Vår sjæl slapp undan som ein fugl or fangarsnara. Snara rivna sund, og me slapp undan.
Vår hjelp er i Herrens namn, han som gjorde himmel og jord.