< 詩篇 106 >
1 主をほめたたえよ。主に感謝せよ、主は恵みふかく、そのいつくしみはとこしえに絶えることがない。
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 だれが主の大能のみわざを語り、その誉をことごとく言いあらわすことができようか。
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 公正を守る人々、常に正義を行う人はさいわいである。
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 主よ、あなたがその民を恵まれるとき、わたしを覚えてください。あなたが彼らを救われるとき、わたしを助けてください。
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 そうすれば、わたしはあなたの選ばれた者の繁栄を見、あなたの国民の喜びをよろこび、あなたの嗣業と共に誇ることができるでしょう。
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 われらは先祖たちと同じく罪を犯した。われらは不義をなし、悪しきことを行った。
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 われらの先祖たちはエジプトにいたとき、あなたのくすしきみわざに心を留めず、あなたのいつくしみの豊かなのを思わず、紅海で、いと高き神にそむいた。
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 けれども主はその大能を知らせようと、み名のために彼らを救われた。
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 主は紅海をしかって、それをかわかし、彼らを導いて荒野を行くように、淵を通らせられた。
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 こうして主は彼らをあだの手から救い、敵の力からあがなわれた。
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 水が彼らのあだをおおったので、そのうち、ひとりも生き残った者はなかった。
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 このとき彼らはそのみ言葉を信じ、その誉を歌った。
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 しかし彼らはまもなくそのみわざを忘れ、その勧めを待たず、
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 野でわがままな欲望を起し、荒野で神を試みた。
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 主は彼らにその求めるものを与えられたが、彼らのうちに病気を送って、やせ衰えさせられた。
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 人々が宿営のうちでモーセをねたみ、主の聖者アロンをねたんだとき、
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 地が開けてダタンを飲み、アビラムの仲間をおおった。
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 火はまたこの仲間のうちに燃え起り、炎は悪しき者を焼きつくした。
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 彼らはホレブで子牛を造り、鋳物の像を拝んだ。
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 彼らは神の栄光を草を食う牛の像と取り替えた。
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 彼らは、エジプトで大いなる事をなし、ハムの地でくすしきみわざをなし、紅海のほとりで恐るべき事をなされた救主なる神を忘れた。
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 それゆえ、主は彼らを滅ぼそうと言われた。しかし主のお選びになったモーセは破れ口で主のみ前に立ち、み怒りを引きかえして、滅びを免れさせた。
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 またその天幕でつぶやき、主のみ声に聞き従わなかった。
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 それゆえ、主はみ手をあげて、彼らに誓い、彼らを荒野で倒れさせ、
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 またその子孫を、もろもろの国民のうちに追い散らし、もろもろの地に彼らをまき散らそうとされた。
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 また彼らはペオルのバアルを慕って、死んだ者にささげた、いけにえを食べた。
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 彼らはそのおこないをもって主を怒らせたので、彼らのうちに疫病が起った。
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 その時ピネハスが立って仲裁にはいったので、疫病はやんだ。
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 これによってピネハスはよろず代まで、とこしえに義とされた。
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 彼らはまたメリバの水のほとりで主を怒らせたので、モーセは彼らのために災にあった。
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 これは彼らが神の霊にそむいたとき、彼がそのくちびるで軽率なことを言ったからである。
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 彼らは主が命じられたもろもろの民を滅ぼさず、
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 かえってもろもろの国民とまじってそのわざにならい、
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 罪のない血、すなわちカナンの偶像にささげたそのむすこ、娘たちの血を流した。こうして国は血で汚された。
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 このように彼らはそのわざによっておのれを汚し、そのおこないによって姦淫をなした。
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 それゆえ、主の怒りがその民にむかって燃え、その嗣業を憎んで、
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 彼らをもろもろの国民の手にわたされた。彼らはおのれを憎む者に治められ、
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 その敵にしえたげられ、その力の下に征服された。
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 主はしばしば彼らを助けられたが、彼らははかりごとを設けてそむき、その不義によって低くされた。
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 それにもかかわらず、主は彼らの叫びを聞かれたとき、その悩みをかえりみ、
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 その契約を彼らのために思い出し、そのいつくしみの豊かなるにより、みこころを変えられ、
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 彼らをとりこにした者どもによって、あわれまれるようにされた。
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 われらの神、主よ、われらを救って、もろもろの国民のなかから集めてください。われらはあなたの聖なるみ名に感謝し、あなたの誉を誇るでしょう。
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 イスラエルの神、主はとこしえからとこしえまでほむべきかな。すべての民は「アァメン」ととなえよ。主をほめたたえよ。
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!