< ヨブ 記 19 >

1 そこでヨブは答えて言った、
Saa tog Job til Orde og svarede:
2 「あなたがたはいつまでわたしを悩まし、言葉をもってわたしを打ち砕くのか。
Hvor længe vil I krænke min Sjæl og slaa mig sønder med Ord?
3 あなたがたはすでに十度もわたしをはずかしめ、わたしを悪くあしらってもなお恥じないのか。
I haaner mig nu for tiende Gang, mishandler mig uden Skam.
4 たといわたしが、まことにあやまったとしても、そのあやまちは、わたし自身にとどまる。
Har jeg da virkelig fejlet, hænger der Fejl ved mig?
5 もしあなたがたが、まことにわたしに向かって高ぶり、わたしの恥を論じるならば、
Eller gør I jer store imod mig og revser mig ved at smæde?
6 『神がわたしをしえたげ、その網でわたしを囲まれたのだ』と知るべきだ。
Saa vid da, at Gud har bøjet min Ret, omspændt mig med sit Net.
7 見よ、わたしが『暴虐』と叫んでも答えられず、助けを呼び求めても、さばきはない。
Se, jeg skriger: Vold! men faar ikke Svar, raaber om Hjælp, der er ingen Ret.
8 彼はわたしの道にかきをめぐらして、越えることのできないようにし、わたしの行く道に暗やみを置かれた。
Han spærred min Vej, jeg kom ikke frem, han hylled mine Stier i Mørke;
9 彼はわたしの栄えをわたしからはぎ取り、わたしのこうべから冠を奪い、
han klædte mig af for min Ære, berøved mit Hoved Kronen,
10 四方からわたしを取りこわして、うせさせ、わたしの望みを木のように抜き去り、
brød mig ned overalt, saa jeg maa bort, oprykked mit Haab som Træet;
11 わたしに向かって怒りを燃やし、わたしを敵のひとりのように思われた。
hans Vrede blussede mod mig, han regner mig for sin Fjende;
12 その軍勢がいっせいに来て、塁を築いて攻め寄せ、わたしの天幕のまわりに陣を張った。
samlede rykker hans Flokke frem og bryder sig Vej imod mig, de lejrer sig om mit Telt.
13 彼はわたしの兄弟たちをわたしから遠く離れさせられた。わたしを知る人々は全くわたしに疎遠になった。
Mine Brødre har fjernet sig fra mig, Venner er fremmede for mig,
14 わたしの親類および親しい友はわたしを見捨て、
mine nærmeste og Kendinge holder sig fra mig, de, der er i mit Hus, har glemt mig;
15 わたしの家に宿る者はわたしを忘れ、わたしのはしためらはわたしを他人のように思い、わたしは彼らの目に他国人となった。
mine Piger regner mig for en fremmed, vildfremmed er jeg i deres Øjne;
16 わたしがしもべを呼んでも、彼は答えず、わたしは口をもって彼に請わなければならない。
ej svarer min Træl, naar jeg kalder, jeg maa trygle ham med min Mund;
17 わたしの息はわが妻にいとわれ、わたしは同じ腹の子たちにきらわれる。
ved min Aande væmmes min Hustru, mine egne Brødre er jeg en Stank;
18 わらべたちさえもわたしを侮り、わたしが起き上がれば、わたしをあざける。
selv Drenge agter mig ringe, naar jeg rejser mig, taler de mod mig;
19 親しい人々は皆わたしをいみきらい、わたしの愛した人々はわたしにそむいた。
Standsfæller væmmes til Hobe ved mig, de, jeg elskede, vender sig mod mig.
20 わたしの骨は皮と肉につき、わたしはわずかに歯の皮をもってのがれた。
Benene hænger fast ved min Hud, med Kødet i Tænderne slap jeg bort.
21 わが友よ、わたしをあわれめ、わたしをあわれめ、神のみ手がわたしを打ったからである。
Naade, mine Venner, Naade, thi Guds Haand har rørt mig!
22 あなたがたは、なにゆえ神のようにわたしを責め、わたしの肉をもって満足しないのか。
Hvi forfølger og I mig som Gud og mættes ej af mit Kød?
23 どうか、わたしの言葉が、書きとめられるように。どうか、わたしの言葉が、書物にしるされるように。
Ak, gid mine Ord blev skrevet op, blev tegnet op i en Bog,
24 鉄の筆と鉛とをもって、ながく岩に刻みつけられるように。
med Griffel af Jern, med Bly indristet i Klippen for evigt!
25 わたしは知る、わたしをあがなう者は生きておられる、後の日に彼は必ず地の上に立たれる。
Men jeg ved, at min Løser lever, over Støvet vil en Forsvarer staa frem.
26 わたしの皮がこのように滅ぼされたのち、わたしは肉を離れて神を見るであろう。
Naar min sønderslidte Hud er borte, skal jeg ud fra mit Kød skue Gud,
27 しかもわたしの味方として見るであろう。わたしの見る者はこれ以外のものではない。わたしの心はこれを望んでこがれる。
hvem jeg skal se paa min Side; ham skal mine Øjne se, ingen fremmed! Mine Nyrer forgaar i mit Indre!
28 あなたがたがもし『われわれはどうして彼を責めようか』と言い、また『事の根源は彼のうちに見いだされる』と言うならば、
Naar I siger: »Hor vi skal forfølge ham, Sagens Rod vil vi udfinde hos ham!«
29 つるぎを恐れよ、怒りはつるぎの罰をきたらすからだ。これによって、あなたがたは、さばきのあることを知るであろう」。
saa tag jer i Vare for Sværdet; thi Vrede rammer de lovløse, at I skal kende, der kommer en Dom!

< ヨブ 記 19 >