< 詩篇 37 >
1 惡をなすものの故をもて心をなやめ 不義をおこなふ者にむかひて嫉をおこすなかれ
Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!
2 かれらはやがて草のごとくかりとられ靑菜のごとく打萎るべければなり
For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.
3 ヱホバによりたのみて善をおこなへ この國にとどまり眞實をもて糧とせよ
Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!
4 ヱホバによりて歓喜をなせ ヱホバはなんぢが心のねがひを汝にあたへたまはん
Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.
5 なんぢの途をヱホバにゆだねよ 彼によりたのまば之をなしとげ
Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
6 光のごとくなんぢの義をあきらかにし午日のごとくなんぢの訟をあきらかにしたまはん
han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.
7 なんぢヱホバのまへに口をつぐみ忍びてこれを俟望め おのが途をあゆみて榮るものの故をもて あしき謀略をとぐる人の故をもて心をなやむるなかれ
Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.
8 怒をやめ忿恚をすてよ 心をなやむるなかれ これ惡をおこなふ方にうつらん
Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.
9 そは惡をおこなふものは斷滅され ヱホバを俟望むものは國をつぐべければなり
For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.
10 あしきものは久しからずしてうせん なんぢ細密にその處をおもひみるともあることなからん
Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.
11 されど謙だるものは國をつぎ また平安のゆたかなるを樂まん
Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.
12 惡きものは義きものにさからはんとて謀略をめぐらし之にむかひて切歯す
Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.
13 主はあしきものを笑ひたまはん かれが日のきたるを見たまへばなり
Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.
14 あしきものは劍をぬき弓をはりて苦しむものと貧しきものとをたふし行ひなほきものを殺さんとせり
De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.
15 されどその劍はおのが胸をさしその弓はをらるべし
Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.
16 義人のもてるもののすくなきは多くの惡きものの豊かなるにまされり
Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
17 そは惡きものの臂はをらるれどヱホバは義きものを扶持たまへばなり
For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.
18 ヱホバは完全もののもろもろの日をしりたまふ かれらの嗣業はかぎりなく久しからん
Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.
19 かれらは禍害にあふとき愧をおはず饑饉の日にもあくことを得ん
De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.
20 あしき者ははろびヱホバのあたは牧場のさかえの枯るがごとくうせ烟のごとく消ゆかん
For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.
21 あしき者はものかりて償はず 義きものは惠ありて施しあたふ
Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.
22 神のことほぎたまふ人は國をつぎ 神ののろひたまふ人は斷滅さるべし
For de han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.
23 人のあゆみはヱホバによりて定めらる そのゆく途をヱホバよろこびたまへり
Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.
24 縦ひその人たふるることありとも全くうちふせらるることなし ヱホバかれが手をたすけ支へたまへばなり
Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
25 われむかし年わかくして今おいたれど 義者のすてられ或はその裔の糧こひありくを見しことなし
Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.
26 ただしきものは終日めぐみありて貸あたふ その裔はさいはひなり
Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.
27 惡をはなれて善をなせ 然ばなんぢの住居とこしへならん
Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende til evig tid.
28 ヱホバは公平をこのみ その聖徒をすてたまはざればなり かれらは永遠にまもりたすけらるれど惡きもののすゑは斷滅さるべし
For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.
29 ただしきものは國をつぎ その中にすまひてとこしへに及ばん
De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.
30 ただしきものの口は智慧をかたり その舌は公平をのぶ
Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.
31 かれが神の法はそのこころにあり そのあゆみは一歩だにすべることあらじ
Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.
32 あしきものは義者をひそみうかがひて之をころさんとはかる
Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;
33 ヱホバは義者をあしきものの手にのこしおきたまはず 審判のときに罰ひたまふことなし
Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.
34 ヱホバを俟望みてその途をまもれ さらば汝をあげて國をつがせたまはん なんぢ惡者のたちほろぼさるる時にこれをみん
Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.
35 我あしきものの猛くしてはびこれるを見るに生立たる地にさかえしげれる樹のごとし
Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;
36 然れどもかれは逝ゆけり 視よたちまちに無なりぬ われ之をたづねしかど邁ことをえざりき
men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.
37 完人に目をそそぎ直人をみよ 和平なる人には後あれど
Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;
38 罪ををかすものらは共にほろぼされ惡きものの後はかならず斷るべければなり
men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
39 ただしきものの救はヱホバよりいづ ヱホバはかれらが辛苦のときの保砦なり
Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.
40 ヱホバはかれらを助け かれらを解脱ちたまふ ヱホバはかれらを惡者よりときはなちて救ひたまふ かれらはヱホバをその避所とすればなり
Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.