< マタイの福音書 14 >
Etter en tid fikk kong Herodes høre alt det folk fortalte om Jesus.
2 侍臣どもに言ふ『これバプテスマのヨハネなり。かれ死人の中より甦へりたり、さればこそ此 等の能力その内に働くなれ』
Han sa da til tjenerne sine:”Det må være døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.”
3 ヘロデ先に、己が兄弟ピリポの妻ヘロデヤの爲にヨハネを捕へ、縛りて獄に入れたり。
Herodes hadde nemlig under press fra kona si, Herodias, arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Herodias hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen.
4 ヨハネ、ヘロデに『かの女を納るるは宜しからず』と言ひしに因る。
Johannes hadde sagt rett ut til Herodes:”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med henne.”
5 かくてヘロデ、ヨハネを殺さんと思へど、群衆を懼れたり。群衆ヨハネを預言者とすればなり。
Helst hadde Herodes ønsket å drepe Johannes, men han var redd for folket, som mente at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.
6 然るにヘロデの誕生日に當り、ヘロデヤの娘その席上に舞をまひてヘロデを喜ばせたれば、
Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datteren til Herodias for gjestene. Og Herodes ble helt fortryllet over dansen hennes.
7 ヘロデ之に何にても求むるままに與へんと誓へり。
Han sverget på at han ville gi henne hva hun enn ba om.
8 娘その母に唆かされて言ふ『バプテスマのヨハネの首を盆に載せてここに賜はれ』
Moren fikk henne til å si:”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat.”
9 王 憂ひたれど、その誓と席に在る者とに對して、之を與ふることを命じ、
Kongen ble svært sjokkert, men på grunn av det løfte han hadde gitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, ga han befaling om at hun skulle få kravet oppfylt.
Derfor ble Johannes halshugget i fengslet.
11 その首を盆にのせて持ち來らしめ、之を少女に與ふ。少女はこれを母に捧ぐ。
De la hodet hans på et fat og ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin.
12 ヨハネの弟子たち來り、屍體を取りて葬り、往きて、イエスに告ぐ。
Etterpå kom disiplene til Johannes og hentet kroppen og begravde den. Senere gikk de til Jesus og fortalte det som hadde skjedd.
13 イエス之を聞きて人を避け、其處より舟にのりて寂しき處に往き給ひしを群衆ききて町々より徒歩にて從ひゆく。
Da Jesus fikk høre det som hadde skjedd, drog han med båt til en avsides plass for å være for seg selv. Folket i byene fikk imidlertid greie på det og fulgte etter til fots langs sjøen.
14 イエス出でて大なる群衆を見、これを憫みて、その病める者を醫し給へり。
Da Jesus steg ut av båten og fikk se alt folket som hadde samlet seg, følte han sympati med dem, og han helbredet de som var syke.
15 夕になりたれば、弟子たち御許に來りて言ふ『ここは寂しき處、はや時も晩し、群衆を去らしめ、村々に往きて、己が爲に食物を買はせ給へ』
På kvelden kom disiplene bort til ham og sa:”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted for at de kan gå til byene i nærheten og kjøpe mat.”
16 イエス言ひ給ふ『かれら往くに及ばず、汝ら之に食物を與へよ』
Men Jesus svarte:”Det trenger de ikke. Dere kan selv gi dem mat!”
17 弟子たち言ふ『われらが此處にもてるは、唯 五つのパンと二つの魚とのみ』
”Skal vi?”, utbrøt de.”Vi har jo bare fem brød og to fisker!”
”Gi det dere har til meg”, sa han.
19 かくて群衆に命じて草の上に坐せしめ、五つのパンと二つの魚とを取り、天を仰ぎて祝し、パンを裂きて、弟子たちに與へ給へば、弟子たち之を群衆に與ふ。
Så ba han folket å slå seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud. Han brøt brødene i biter og ga dem til disiplene, som delte ut til folket.
20 凡ての人 食ひて飽く、裂きたる餘を集めしに十二の筐に滿ちたり。
Alle spiste og ble mette, og da de samlet sammen det som var igjen, ble det tolv fulle kurver.
21 食ひし者は、女と子供とを除きて凡そ五 千 人なりき。
Det var omkring 5 000 menn som hadde spist, i tillegg til kvinner og barn.
22 イエス直ちに弟子たちを強ひて舟に乘らせ、自ら群衆をかへす間に、彼方の岸に先に往かしむ。
Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og reise i forveien over til andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket kom seg på hjemvei.
23 かくて群衆を去らしめてのち、祈らんとて竊に山に登り、夕になりて獨そこにゐ給ふ。
Da han hadde gjort det, gikk han opp på fjellet for å be. Der var han alene til det ble kveld.
24 舟ははや陸より數丁はなれ、風 逆ふによりて波に難されゐたり。
I mens hadde disiplene kommet i vanskeligheter langt ute på sjøen. Det blåste opp, og de hadde store problemer med å ta seg over til den andre siden etter som det var motvind.
25 夜明の四時ごろ、イエス海の上を歩みて、彼らに到り給ひしに、
Straks før det begynte å lysne, kom Jesus gående til dem på vannet.
26 弟子たち其の海の上を歩み給ふを見て心 騷ぎ、變化の者なりと言ひて懼れ叫ぶ。
Da disiplene fikk se ham gå på sjøen, ble de livredde. De trodde det var et spøkelse, og skrek av redsel.
27 イエス直ちに彼らに語りて言ひたまふ『心 安かれ、我なり、懼るな』
Men Jesus snakket straks til dem og sa:”Ro dere ned, det er jeg. Vær ikke redde.”
28 ペテロ答へて言ふ『主よ、もし汝ならば我に命じ、水を蹈みて御許に到らしめ給へ』
Da ropte Peter:”Herre, om det virkelig er deg, da kan du vel si at jeg får komme til deg på vannet.”
29 『來れ』と言ひ給へば、ペテロ舟より下り、水の上を歩みてイエスの許に往く。
”Javisst”, sa Jesus.”Kom!” Peter klatret over båtripen og begynte gå på vannet mot Jesus.
30 然るに風を見て懼れ、沈みかかりければ、叫びて言ふ『主よ、我を救ひたまへ』
Da han stirret mot de høye bølgene, ble han lammet av redsel og begynte å synke.”Redd meg, Herre!” skrek han.
31 イエス直ちに御手を伸べ、これを捉へて言ひ給ふ『ああ信仰うすき者よ、何ぞ疑ふか』
Og straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham.”Er troen din så liten?” sa Jesus.”Hvorfor tvilte du?”
Etterpå steg de i båten, og i samme øyeblikk la vinden seg.
33 舟に居る者どもイエスを拜して言ふ『まことに汝は神の子なり』
De som var i båten, falt ned for Jesus og sa:”Du må være Guds sønn!”
Da Jesus og disiplene hadde reist over sjøen, gikk de i land ved Gennesaret.
35 その處の人々イエスを認めて、あまねく四方に人をつかはし、又すべての病める者を連れきたり、
Der ble Jesus straks kjent igjen av folket på stedet. De sendte bud til hele distriktet for å spre nyheten om hans ankomst. Snart kom folk dit med alle sine syke.
36 ただ御衣の總にだに觸らしめ給はんことを願ふ、觸りし者はみな醫されたり。
De ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!