< ガラテヤ人への手紙 4 >
1 われ言ふ、世嗣は全業の主なれども、成人とならぬ間は僕と異なることなく、
Men jeg siger: Saa længe Arvingen er umyndig, er der ingen Forskel imellem ham og en Træl, skønt han er Herre over alt Godset;
2 父の定めし時の至るまでは後見者と家令との下にあり。
men han staar under Formyndere og Husholdere indtil den af Faderen bestemte Tid.
3 斯くのごとく我らも成人とならぬほどは、世の小學の下にありて僕たりしなり。
Saaledes stode ogsaa vi, dengang vi vare umyndige, som Trælle under Verdens Børnelærdom.
4 されど時 滿つるに及びては、神その御子を遣し、これを女より生れしめ、律法の下に生れしめ給へり。
Men da Tidens Fylde kom, udsendte Gud sin Søn, født af en Kvinde, født under Loven,
5 これ律法の下にある者をあがなひ、我等をして子たることを得しめん爲なり。
for at han skulde løskøbe dem, som vare under Loven, for at vi skulde faa Sønneudkaarelsen.
6 かく汝ら神の子たる故に、神は御子の御靈を我らの心に遣して『アバ、父』と呼ばしめ給ふ。
Men fordi I ere Sønner, har Gud udsendt i vore Hjerter sin Søns Aand, som raaber: Abba, Fader!
7 されば最早なんぢは僕にあらず、子たるなり、既に子たらば亦 神に由りて世嗣たるなり。
Altsaa er du ikke længer Træl, men Søn; men er du Søn, da er du ogsaa Arving ved Gud.
8 されど汝ら神を知らざりし時は、その實 神にあらざる神々に事へたり。
Dengang derimod, da I ikke kendte Gud, trællede I for de Guder, som af Natur ikke ere det.
9 今は神を知り、むしろ神に知られたるに、何ぞ復かの弱くして賤しき小學に還りて、再びその僕たらんとするか。
Men nu, da I have lært Gud at kende, ja, meget mere ere blevne kendte af Gud, hvor kunne I da atter vende tilbage til den svage og fattige Børnelærdom, som I atter forfra ville trælle under?
I tage Vare paa Dage og Maaneder og Tider og Aar.
11 我は汝らの爲に働きし事の或は無 益にならんことを恐る。
Jeg frygter for, at jeg maaske har arbejdet forgæves paa eder.
12 兄弟よ、我なんぢらに請ふ、われ汝 等のごとく成りたれば、汝ら我がごとく成れ。汝ら何事にも我を害ひしことなし。
Vorder ligesom jeg, thi ogsaa jeg er bleven som I, Brødre! jeg beder eder. I have ikke gjort mig nogen Uret.
13 わが初め汝らに福音を傳へしは、肉體の弱かりし故なるを汝ら知る。
Men I vide, at det var paa Grund af en Kødets Svaghed, at jeg første Gang forkyndte Evangeliet for eder;
14 わが肉體に汝らの試錬となる者ありたれど汝ら之を卑しめず、又きらはず、反つて我を神の使の如く、キリスト・イエスの如く迎へたり。
og det, som i mit Kød var eder til Fristelse, ringeagtede I ikke og afskyede I ikke, men I modtoge mig som en Guds Engel, som Kristus Jesus.
15 汝らの其の時の幸福はいま何處に在るか。我なんぢらに就きて證す、もし爲し得べくば己が目を抉りて我に與へんとまで思ひしを。
Hvor er da nu eders Saligprisning? Thi jeg giver eder det Vidnesbyrd, at, om det havde været muligt, havde I udrevet eders Øjne og givet mig dem.
16 然るに我なんぢらに眞を言ふによりて仇となりたるか。
Saa er jeg vel bleven eders Fjende ved at tale Sandhed til eder?
17 かの人々の汝らに熱心なるは善き心にあらず、汝らを我らより離して己らに熱心ならしめんとてなり。
De ere nidkære for eder, dog ikke for det gode; men de ville udelukke eder, for at I skulle være nidkære for dem.
18 善き心より熱心に慕はるるは、啻に我が汝らと偕にをる時のみならず、何時にても宜しき事なり。
Men det er godt at vise sig nidkær i det gode til enhver Tid, og ikke alene, naar jeg er nærværende hos eder.
19 わが幼兒よ、汝らの衷にキリストの形 成るまでは、我ふたたび産の苦痛をなす。
Mine Børn, som jeg atter føder med Smerte, indtil Kristus har vundet Skikkelse i eder!
20 今なんぢらに到りて我が聲を易へんことを願ふ、汝らに就きて惑へばなり。
— ja jeg vilde ønske, at jeg nu var til Stede hos eder og kunde omskifte min Røst; thi jeg er raadvild over for eder.
21 律法の下にあらんと願ふ者よ、我にいへ、汝ら律法をきかぬか。
Siger mig, I, som ville være under Loven, høre I ikke Loven?
22 即ちアブラハムに子 二人あり、一人は婢女より、一人は自主の女より生れたりと録されたり。
Der er jo skrevet, at Abraham havde to Sønner, en med Tjenestekvinden og en med den frie Kvinde.
23 婢女よりの子は肉によりて生れ、自主の女よりの子は約束による。
Men Tjenestekvindens Søn er avlet efter Kødet, den frie Kvindes ved Forjættelsen.
24 この中に譬あり、二人の女は二つの契約なり、その一つはシナイ山より出でて、奴隷たる子を生む、これハガルなり。
Dette har en billedlig Betydning. Thi disse Kvinder ere tvende Pagter, den ene fra Sinai Bjerg, som føder til Trældom: Denne er Hagar.
25 このハガルはアラビヤに在るシナイ山にして今のエルサレムに當る。エルサレムはその子らとともに奴隷たるなり。
Thi „Hagar” er Sinai Bjerg i Arabien, men svarer til det nuværende Jerusalem; thi det er i Trældom med sine Børn.
26 されど上なるエルサレムは、自主にして我らの母なり。
Men Jerusalem heroventil er frit, og hun er vor Moder.
27 録していふ『石女にして産まぬものよ、喜べ。産の苦痛せぬ者よ、聲をあげて呼はれ。獨住の女の子は多し、夫ある者の子よりも多し』とあり。
Thi der er skrevet: „Fryd dig, du ufrugtbare, du, som ikke føder! bryd ud og raab, du, som ikke har Fødselsveer! thi mange ere den enliges Børn fremfor hendes, som har Manden.”
28 兄弟よ、なんぢらはイサクのごとく約束の子なり。
Men vi, Brødre! ere Forjættelsens Børn i Lighed med Isak.
29 然るに其の時、肉によりて生れし者 御靈によりて生れし者を責めしごとく、今なほ然り。
Men ligesom dengang han, som var avlet efter Kødet, forfulgte ham, som var avlet efter Aanden, saaledes ogsaa nu.
30 されど聖書は何と云へるか『婢女とその子とを逐ひいだせ、婢女の子は自主の女の子と共に業を嗣ぐべからず』とあり。
Men hvad siger Skriften: „Uddriv Tjenestekvinden og hendes Søn; thi Tjenestekvindens Søn skal ingenlunde arve med den frie Kvindes Søn.”
31 されば兄弟よ、われらは婢女の子ならず、自主の女の子なり。
Derfor, Brødre! ere vi ikke Tjenestekvindens Børn, men den frie Kvindes.