Umatiyu 10
1 Barki titi anu tarsa umeme u kirau in nana ware, ma nyawe ni kara nu suzo agberdene abit. Wa hummu zan inti koni sasas.
Jesus kalte nå til seg sine tolv nærmeste disipler og ga dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager.
2 A na kadura ukirau na na wera tiza tiye, unu tuba saminu desa atissame bitrus nan nu henu me Andrawus, a yakubu vanu Zabadi, nan nu henu me yahaya.
Her er navnene på de tolv disiplene: Simon, som ble kalt Peter, hans bror Andreas, og sønnene til Sebedeus som var Jakob og Johannes,
3 A filibus, nan Bartamawus, nan Toma, a matiyu unu kabsa ikirfi, nan yakubu vanu Halfa, nan yahuza.
Filip, Bartolomeus, Tomas, tolleren Matteus, og sønnen til Alfeus som het Jakob, Taddeus,
4 A saminu bakani ane, nan yahuda isikarayoti desa ma nya yeso atanri tana madini.
Simon,”den ivrige” og Judas Iskariot, han som seinere forrådt Jesus.
5 We ukirau inna na ware yeso matu mi we, mabuku we, magu, “Kati irebe a ma nyarga manu tame tize ta Asere nani ani ain ni masamariyawa.
Disse tolv sendte Jesus ut, og han ga befaling til dem og sa:”Gå ikke til andre folk eller til noen av samaritanene sine byer,
6 Senke iha ahira itam anu isaraila.
men bare til Israels folk som er Guds tapte sauer.
7 I zin tanu in tize turunta, innugussa ti gomo taere ta aye mamu.
Gå og forkynn, for Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.
8 Humu zzni inna nu zatu nuhuma, i hirza anu wijo, i vissi makuturu, i suzo agbergene. Kasi gussi sa ya kem anime, anime ani idi nyin zi.
Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske friske og driv ut onde ånder. Gjør alt uten betaling, for dere har selv fått disse evnene av meg helt gratis.
9 Kati i inta ikirfi ya zumo a wal-wal, ba nani a zumo alau, nani azumo abit, u cira ushime.
Ta ingen penger med dere.
10 Kati iziki u badau atanu tishime, nani turunga kare, nani akwatak nan nu bina, yawuna uri unu ma ri anyimo akatuma kame.
Pakk ingen veske for reisen. Ta ikke med ekstra klær eller sko og heller ikke noen vandringsstav. Dere kommer til å få alt det dere trenger, for arbeideren er verd maten sin.
11 Vat nipinme sa ya ribe, i nyari unu u tep i wuzi ni gen ni shine ni u shi.
Hver gang dere kommer til et sted eller en by, let da opp noen som tar imot dere og som vil lytte til budskap dere har å fortelle. Stans i huset hans til dere vil fortsette reisen til neste by.
12 Inki idi ribe akurame i gu ga aja u shi.
Ønsk familien fred fra Gud når dere stiger inn i huset.
13 Inki akura ahuma ani, wadi kabi ni issi ni shime, inki a zoome ahuma ba idi kuri wada kababa.
Dersom de er verd å få del i freden hans, vil han gi rikelig av den. Men om de ikke er verd til å få del i freden hans, vil dere beholde den selv.
14 Vat desa magame ubuka utize nan shi, nani makunna tize tishi, innu suro ushi ikuburukka ussusuru utubuna tishime idusa.
Tar de ikke imot dere i en by eller i et hjem, gå da bare derfra. Rist støvet fra byen av føttene deres og vær ikke mer bekymret for disse menneskene.
15 Kadundure kani, inboshi roni tize me adi tekki innu cekki uni pin nu sabo ma nan nu gomarata inni nipin niginome.
Jeg forsikrer dere at det skal bli lettere på dommens dag for byene Sodoma og Gomorra enn for de stedene som ikke hilser dere velkommen.”
16 I ye, matumashi kasi itam atii amadaru. Anime cukuno ni jinji kasi iwa, anu zatu ticari kasi ihurbe.
Jesus fortsatte:”Jeg sender dere som sauer inn blant ulver. Vær derfor listige som slanger og troskyldige som duer.
17 Wuzani seke innanu, wadi hanshi ati gomo, wa cobi shi ati denge tini nonzo nuweme.
Pass dere for menneskene! Dere kommer til å bli arrestert og trukket for domstolene og bli pisket i synagogene.
18 Wadi hanshi aje ati gomo barki mi, barki ibuki immum aje anu zatu urusa utize ta sere.
Dere skal for min skyld stå anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle dem om det dere har hørt og sett. Ja, dere skal fortelle om meg til fremmede folk.
19 Uganiya sawa hannan shi, kati i wuzi ma aye matize sei di wuzi ba, nani imummu ubuka.
Når dere blir stilt for domstolen, skal dere ikke behøve å bekymre dere for det dere skal si, for dere skal få de rette ordene i det øyeblikk dere trenger det mest.
20 Dakki shewani idi buki tize meba, bibe ba coo ushime bini bukki ati nyo ti shime.
Det er ikke dere som skal snakke, men deres Far i himmelen skal la sin Ånd snakke gjennom dere.
21 U henu madi nya uhenu ahume, a coo maddi nya vana. A' hana wadi wudi uzattu kunna wawu a hu anka coo.
Brødre skal forråde hverandre og drepe hverandre, og foreldre skal forråde sine egne barn. Barn skal gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem.
22 Ko davi madi game shi barki mi, vat desa ma tonno in i kara me mani madi kem u bura.
Alle skal hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.
23 In ki wagame u ira ushi ani pin me i akki uhana aje. Vannu nu madizee a shii da sarki ukatee uti pin-pin ti isaraila.
Når dere blir forfulgt i en by, skal dere rømme til en annen. Jeg forsikrer dere at jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake før dere har rukket over alle byene i Israel!
24 Unu tarsa u dungara mada akkame unu dungarame ba, urere madaa aggi zame una kura ame ba.
Disippelen står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre.
25 Yabari unu tarsa unu dungara ma cukkuno kashi unu dungara ume, ure re kassi una kura ame, in watitta una kura ba'al zabul, ana kuramee wadi titti me ani!
Disippelen må akseptere at det går med ham som det gikk med mesteren hans, og tjeneren må akseptere at det går med ham som det gikk med herren hans. Om nå jeg, herren i huset, har blitt kalt Satan, da kommer de naturligvis til å si det samme om dere, dere som er medlemmer i min husholdning!
26 “Katti ikkunnabiyau ba, barki imum be sa i inpi idi pokino nani imum be sa izi nihunzi adi dezi ini.
Men vær ikke redd for de som truer dere, for en dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult bli kjent for alle.
27 Imumbe sa yakkunna abi bukkum inye ne assrer ibezi.
Det jeg sier til dere i mørket, skal dere rope ut i dagslys. Og det jeg hvisker dere i ørene, skal dere rope ut fra taket på husene!
28 Katti kunna biyau banu huna unu, wadake wada huname bibeu buwe ba, senke ikunna biyau bide sa madake ma hu bibeu me nan ni pun vat akura ura. (Geenna g1067)
Vær ikke redde for de som vil drepe dere, men ikke har makt til å gjøre noe mer. Det finnes bare en som har en slik makt at dere trenger å være redd for ham, og det er Gud. Han kan både drepe og siden straffe i helvete. (Geenna g1067)
29 Daa, vana ubi uyin ikobu ini re ini ba? bire bidi da wonome sarki u hem ume.
Ikke en eneste spurv, uansett hvor lite den enn er verd, faller død til jorden uten at deres Far i himmelen vet om det.
30 Marusa vat ugwardan utice ti shine.
På hodene deres er til og med hårstråene tellet.
31 Kati kunna biyau ba ugancan ushine uteki umu uyin gwardang.
Vær altså ikke redde! Dere er mer verd for Gud enn alle verdens spurver til sammen.
32 Anabu wa be zum uhem, micangi indi bezi uhem ahira a coo uru asesere.
Dersom noen åpent bekjenner at han tilhører meg, da skal jeg bekjenne ham for min Far i himmelen at han tilhører meg.
33 Desa magu na ma taa me, mi cangi indi gu in taamme amuhe nu ma nabu ahira ugomo Asere.
Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min Far i himmelen.
34 Kati iziki ma aye innu runta uni a nyomo unee um. U vira uni daa gi uruntaba.
Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot.
35 Ma ayee ni inpati unu ishina nan ka coome, u ca nan ka inome, unee nan nu giri.
Jeg kommer til å bli årsak til konflikter, slik at en sønn står imot faren sin, en datter står imot moren sin, og en svigerdatter står imot svigermoren sin.
36 I di cukukono ana kura wani ani shina unu.
De verste fiendene for mange blir til å finne i deres egne hjem!
37 Desa mateki innu hemun inka coo nan ka ino daki ummani mazi ba, ane ani vana nan nu ca daki um mani ba.
Men dersom dere elsker foreldrene deres høyere enn meg, er dere ikke verdige å tilhøre meg. Dersom dere elsker barna deres høyere enn meg, da er dere ikke verdige å tilhøre meg.
38 Desa daki mazikka ugankirka utiti umeme ba, daa yawuna uri macukuno umba.
Den som ikke tar korset opp og følger mitt eksempel med å være beredt til å dø, han kan ikke tilhøre meg.
39 Vat desa ma hem inni ce nume, ma di diri nini. Vat desa madira nice nu me barki mi, madi kem asesere.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil redde det.
40 Desa maa hemmin shi, mahemmim mi, desa mahemmin mi mahemmin desa matuma.
Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.
41 Desa mahem in ureunu kurzuzo u tize madi kunna urunta unu kurzuzo tizee. Dedesa mahem innu adili madi kunna urunya uadili ne.
Om dere tar imot en profet fordi han bringer Guds budskap, da kommer dere til å få samme lønnen som profeten. Og om dere tar imot en person som lever etter Guds vilje, fordi han lever for Gud, da skal dere få samme belønning som disse gudfryktige menneskene.
42 Vat desa ma nya ure vana uledai umei barki me unu tarsa ummani madi da dirame imum b a.
Ja, jeg forsikrer dere at den som gir, om så bare et glass friskt vann til den minste av disiplene mine, fordi denne personen tilhører meg, han skal få lønn for det.”
