Uluka 2
1 Ara anyimo atiye me, kaisar Augustas ma buki guna abassa vat anu unce.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 Ubassa utuba uganiya sa kiriniyus mā zi ugumna usuriya.
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Anime kondevi ma dusa ani pin nuwe me bati aka bassa we.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 Isubu ma hiri u Nazarat ani pin nu Baita Lami uhana Yahudiya, aba sa agusan nipin ni Dauda. Barki me bisana bi Dauda bini.
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 Ma ha nan Maryamu de sa mazin inti nyari tume inna puru bati aka bassa we.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 Uganiya sa wa rani abirko me uganiya me uni madi yoo vana.
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 Ma yoo Uvana, utuba uyoo uvana, ma impi me in mapori ma natti me uhugu, barki sa wa zowe unu denge ba abini me.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 Uwata me aye wa rani ama saa unu bee itam iwee in niye.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 Bibe bika dura ka Asere bi ē ahira awe, Ma saa ma Asere maketi we, wa kunna biyan bidandang.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 Abinime bibe bika dura ka Asere be gun we “Kati ikunna biyan ba, ma aye shi inna banga aririn age sa Vat anu wadi kunna urunta udandang.
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 Ayoo unu bura kānime ani pin ni Dauda, memani Asere Ugomo Asere.
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 Ma saa me mazigenme sa adi nya shi, idi iri vana a impo me imma pori anata me hungu”.
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 Sārki ucara uganiyan wa iri nigura nanuu nan Bibe bikadura ka Asere unu nonzo Asere innugusa.
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 “Ninonzo na Asere unaza, nan ticukum tihuma acee anu nee nan de sa ma kunna urunta ume”.
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 Abiki uganiya me sa Bibe bika dura ka Asere ba dusa anyimo a seseri, ani tam me wa gun nacece “Ca tihaa ubaitalami, tika iri imum igeme sa takunna sa Asere abukan duru”.
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 Wa haa dibe-dibe waka kem Maryamu nan Isubu wan vana me anata uhungu.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 Sa wa ira me, wa buki anu imum me sa abuka we anicee ne vana me.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 Vat ande sa wa kunna icukuno Imum ugamara imum me sa anu hira itam me wa buka.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 Maryamu ma meki ubassa utimum me sa ma kunna, unu gamara me Iruba.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 Anu hira itam me wa kuri. Ininonzo nan ununonzo Asere, barki imum me sa wa kunna, wa ira, ka si ubuka me sa wa kunna.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 Sa tiyee uwito-utari ta wuna sa adi gbari me, anya me niza Yeso, niza me sa Bibe bika dura ka Asere ba nyame ada Sārki uzika apuru amè.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 Sa tiyee tusuro tawuna kasi u' inko utize ta Asere “Vat utuba uyoo uruma adi witi Asere me”.
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 Kasi unyertike U' inko utize ta Asere “Vat utuba uyoo uruma adi witi Asere me”.
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 Wa nya me unyanki kasi u' inko utize ta Asere “Mu hurbe muni muree nan matatabara marce”.
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 Ure unyu marani ujerusalem niza nume Siman, una biyan ba Asere mani ini ruba ilau. Mazin nunyara ubarka u Isaraila, Bibe ba Asere baazi nan me.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 Bibe bilau ba Asere ba bezi me unu guna mada wono ba senke ma ira Asere Yeso.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 Uru wui Bibe bilau ba Asere bihan Siman udenge Asere. An ka coo me wa ēn Yeso vana uneze, kasi utanda nan u'inko utize ta Asere.
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 Ma gbindirko me abigiri ma nonziko Asere ma gu.
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 “Aname ca urere uweme madusa inna puru arum Asere, kasi ubuka uweme.
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 Barki sa aje am a'era nibussi nuweme,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 Sa wa wuza amu hennu manun vat.
32 Ma saa mani mati roo uhana anuu uzati utarsa Asere nan ninonzo uhana anuu aweme Isarailawa”.
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 Acoo avana me nan ka inoo we wa kunna urunta imum me sa mubuka.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 Siman ma nonziko we ma gun Maryamu a inoo me “Kunna memmerum Vana ugeme madi cukuno unaa urizo nan uhira wa nun gbardang anyimo Isaraila nan ubezi sa adi nyarime.
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 Uvira udi watti iruba iweme bati arusi muruba manu”.
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 Unun kurzuzo utize ta Asere ahiran me unani zaa Hanatu. Ucaa ufanuyila nilem ni Ashiru mamu wuna uwari kang. Wa wuu tiwee usunare inna nyaa nan uruma umeme.
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 Ma zi'inti wee a'ino-uwitotari intini tinazi (84 years). Daki maceki udenge Asere ba inka tuma unu canti anyoo nan biringara niyee nan nuwui.
38 Uganiya me ma nyene uhana ahira awe unu nonzo Asere, ma buki vat ande sa waazin nubee uburu Urshalima abanga a vana me.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 Sa wa mara kondi nyani wa wuzi kasi u inko utize ta Asere, wa kuri Ugalili ani pin nuweme Unazarat.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 Vaname ma uu mawu nikara, nan ukingizi urusa, nan ubenki Asere anicee nume.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 Anka coo me waka haa Ujerusalem ingi niwee na kette barki u'idin Faska.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 Sa mawuna tiwe ukirau-tire, Wa kuri kurri uganiya u'idi utanda.
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 Sa tiyee tu idi ta mara, wa tubi kurso ati kura. Yeso ma dii adumo Ujerusalem Sārki urusan anka coo me.
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 Wa bassa nan mazi nanni goo nanume sa wa haka nan we, wa hiri tanu. Wa tubi u nyara ume anyimo anu turra uweme nan aronni.
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 Sa daki wa ira me ba, wa kuri Ujerusalem waka tunguno unyara ume abini me.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Wawu tiyee titaru unu nyara ume wa tinka me udenge Asere, ma ciki atii anu bezizi, unu kunna nan nu'igizo uwe.
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 Vat andee sa wa kunna me wa meki ugamara urusa nan ukabara umeme.
48 Sa wa ira me wa meki ugamara me kang. A'inome ma gun me “Vana, nyanini wa wuzan duru aname? Kunna, acoo uweme nan mi tizin nunyara uwe unu curnome Iruba”.
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 Ma gun we, “Barki nyani izin nunyan um? Ita shi izi gbass incukuno akura acou um ba?”
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 Daki wa rusa imum sa ma boo ba.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 Ma dusa akura nan we Unazarat ma tarsi tize tuweme. A'ino me ma inki Vat timum tigeme Iruba.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 Yeso ma re'aje unu uzza nan nurusa, ma kuri ma kinki ukem ukaba ahira Asere nan nanuu.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
