Katuma 4
1 Barki anime vana Asere ma ziti ani pum, kine haru ti tirizizi apum aru unu gino ubuka me. Vat desa ma zito anipum ma ceki wuza imumu izezen.
Mens Peter og Johannes fortsatt talte til folket, kom prestene og offiseren ved tempelvakten og noen av saddukeerne bort til dem.
2 Unu gino mada kuru ma tarsi tize tanu u ira uzenzen uni pum, se unu hem wa Asere vat tiye tume me unee.
De var i sterk affekt over at de lærte folket og påsto at Jesus var blitt levende igjen, og at menneskene kan stå opp fra de døde fordi Jesus har stått opp.
3 Barki anime tiye tamu aka sa tidi wuzi imube sa anu zato tarsa Asere wa nyara tiwuzi, imum izenzen, mei maje, bisisiza, imum ihuza apum, utarsa umakiri nan timumu ti zatu uri.
De grep Peter og Johannes og satte dem i fengsel over natten, etter som det alt hadde blitt kveld.
4 Wa zinu basa imum igino igenu ini izunu waza me sa da data ace nan we ba ana awuza timumu tigino me, wanno wa zogizo shi.
Mange som hadde lyttet til utsendingene, begynte å tro på budskapet. Antallet troende hadde nå økt til omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
5 Sa ahira asani ni ye nikoree, ogorno uni pin, nan anu tarsa ume, wan anu nyettike ihori wa orno ahira inde anyimo urushalima.
Dagen etter samlet de øverste myndighetene seg i Jerusalem, sammen med folkets ledere og de skriftlærde.
6 Anas unu unu dang udenge Asere mara ahira me, nan Kayafas, wan Yahanna a Alizanda, wan vat ni kura ni unudandang ukatuma ka Asere.
Øverstepresten Annas deltok også. Det samme gjorde Kaifas, Johannes, Aleksander og alle de øvrige fra slektene til øversteprestene.
7 Sa wa anyen Bitrus nan Yohana ati aweme, wa iki we, ''an ni kara na veni, nani anyimo niza na veni i wuza imum igeme?''
De hentet Peter og Johannes og spurte:”Ved hvilken kraft og på hvem sitt oppdrag har dere gjort dette?”
8 Bitrus, sa myinca in bi be biriri, magun we, ''ho ugomo anu nan anu tarsa uwe.
Da ble Peter fylt av Guds Hellige Ånd og svarte:”Ærede myndighet og ledere for folket!
9 Ingi kani game i igizo duru ahira imum iriri sata wuza-agi barki nyanini ta huma unu nu okoni.
Dere vil i dag spørre oss ut om en god gjerning mot en handikappet mann, og dere vil vite på hvilken måte han ble helbredet.
10 Rusani vat ushi wan anu ashime a isaraila, anyimo niza ni Yeso unu nazarat, desa ya cerkeme utiti, desa Asere ahirza me u suro iwono, usuro ume uni geme ma turi aje shime in nihuma.
Derfor vil jeg uten omsvøp forklare, både for dere og alle i Israel, at det er i kraften fra Jesus Kristus fra Nasaret denne mannen står fullstendig frisk for øynene på dere. Dere spikret Jesus fast på et kors, men Gud vakte ham opp fra de døde.
11 Yeso memani nipo sa ana so wa gawe, ni kori ni cikuno nipon sa wa yara.
Det er han Skriften forteller om når det står:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, den har blitt selve hjørnesteinen.’
12 Uye mazoni sa tidi kem uburani; Nire niza ni zoni adizi ageme sa aya anyimo anu-unee sa tidi kem uvenkeni.
Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.”
13 Sa wa iri katuma ka Bitrus wan Yohanna, wa kem da ane ani cas ba, agu agi anu zatu rusa imum wani unu wuza ana me. Wa e wa tinka a mu ziba muweme Bitrus wa Yohanna wa zi nan Yeso.
Da lederne så hvor frimodige Peter og Johannes var, og visste at de bare var vanlig enkle folk uten høyere utdannelse, ble de helt forskrekket. Det eneste lederne kjente til, var at de hadde vært sammen med Jesus.
14 Barki sa wa iri unu koni me sa an Bitrus na Yohanna wa humame ma turi nigime wa we.
Etter som mannen sto frisk ved siden av Peter og Johannes, kunne de ikke si imot.
15 Wa dosa wa samirka ti cikon me, wa tun gono ugamara me acece weme.
Derfor ble de skysset ut av retten mens lederne begynte en intern diskusjon med hverandre.
16 Wa iki, yamini tidi wuzi ina na geme? barki imumme sa ana geme wa wuza aje akonda vi anyimo urshalima, ti da ke ti ganduru ba.
De sa:”Hva skal vi gjøre med disse personene? Vi kan jo ikke nekte for at de har gjort et stort mirakel. Alle i Jerusalem vet om det allerede.
17 Da imumme yana hana pit ba nati hunguko we titui kati wa kuri wa buki uye tize ti Yeso anyimo ni pin ni gemeba.
Kanskje kan vi klare å hindre at de sprer ideene sine. Vi truer dem og sier at dersom de en gang til taler til folket om Jesus, da vil de virkelig ligge dårlig an.”
18 Wa titi Bitrus wan Yohanna wa gun we kati i saki ubuka utize nani i dungori anu anyimo ni za ni Yeso.
De kalte så Peter og Johannes inn igjen og ga befaling om at de aldri mer skulle tale eller undervise om Jesus.
19 Ba Bitrus wan Yohanna wa kabirka wa gu, ingi ya wuna uri ahira Asere ti kunna shi nani me, gunkuni i iri.
Peter og Johannes svarte:”Tenk selv i gjennom det dere kommer med. Tror dere at Gud vil at vi skal lyde dere mer enn ham?
20 Haru tida cekinduru ubo imumu ge sa ta ira izin masa ti kuri ti zin umi rusa imumme.
Nei, vi kan ikke la være å fortelle om alt det fantastiske som vi har sett og hørt.”
21 Sa wa hungu a Bitrus wa Yohanna titui wa ceki we wa dusa, barki sa da wa kem una ukuri ugwara uwe ba, vat ani ahira me wa zin unu nonzo Asere barki imumme sa ma wuzi we.
Rådet truet da enda en gang, men til slutt var de nødt til å slippe dem. De visste ikke hvordan de kunne straffe dem uten at det ble uroligheter. Alle hyllet Gud for det miraklet som hadde skjedd.
22 Desa aceki a Bitrus wan Yohanna wa humame ma zin ti wee akura nazi unu yoo.
Mannen som var blitt helbredet, hadde vært lam i over 40 år!
23 Sa aceki an Bitrus wan Yohanna wa kuri waka buka ni henu imumme sa unu dang udenge Asere wan andesa waa zi wan me wa bukuwe.
Så snart Peter og Johannes var frie, søkte de opp de andre troende og fortalte det øversteprestene og folkets ledere hadde sagt.
24 Sa wa kunna, wa yeze amyra vat uwe wa nonzo Asere wa gu Asere, hamani wa bara unee, wan Adizi, wan awen wan vat imumum sa ira anyimo awe.
Da de hørte dette, begynte alle i fellesskap å rope høyt til Gud, og sa:”Herre, du som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er til.
25 Ho sa bi be biriri bi soso ayoh aweme aco aro Dauda magu, yanini ya cara ana ma reh iriba. Alem awuza malim ahira ahura.
Du lot din Hellige Ånd tale ved vår stamfar kong David, din tjener, og sa:’Hvorfor gjør folkene opprør? Hvorfor legger de planer som ikke fører fram?
26 Agomo unee ya orno ahira inde, anati gomo cangi wa orno ahira inde, agi barki wa iri urizo uvana Asere.
Jordens konger gjør seg beredt til strid, makthaverne har sammensverget seg mot Herren og den han har gjort til konge.’
27 Kadure, an Hiridus wan Bilatus wan anu Israila wa orno wa muti ace agi barki wa iri urizo uvanaa Asere.
Ja, det er virkelig dette som har skjedd i denne byen. Kong Herodes og landshøvdingen Pontius Pilatus, romerne og hele Israels folk, alle har gått sammen mot din Hellige tjener Jesus, som du har gjort til konge.
28 Wa orno ahira a'inde barki wa wuzi imum me sa Asere a rusi.
De har gjort nøyaktig det som du i din makt planla for lenge siden.
29 ana orno ahira a inde barki wa wuzi imum me sa Asere arusi.
Herre, du hører hvordan de truer oss. Hjelp nå alle som tror på deg, slik at de uten frykt kan fortsette å fortelle om deg.
30 Barki ingi wa wito tari tuweh barki uburri unee imumu ubasa tizee idi eh barki vana uweh yeso.
Vis din makt og helbred de syke, la mirakler og tegn skje ved kraften fra din Hellige tjener Jesus.”
31 Sa wa mari biringara, ahira me sa wa orzono vat uweh atunguno uzoro, barki vat uweh wa myinca in bi be behuma, wa buu tize ta Asere in ni kara.
Da de sluttet å be, ristet huset der de var samlet. Alle ble fylt av Guds Hellige Ånd og fortsatte å spre Guds budskap uten frykt.
32 Anu gwardang wa kabi tize me iriba iweme da uye m buka ire imum iburi ba nan ma wuzi iri imum isas, anime wa wuzi vat imu inde.
Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre.
33 In kara adura wa zin unu buu abanga u hira u Yeso nan urunta wa kem
Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende.
34 Da akem uye anyimo aweme sa madiri ire mum, vat desa mazin in iri mum ini ce nume wa zizi wa ezin mikirfi me.
Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det.
35 Wa isi ati buna ta adura. A hari vat adesa wa hem in tize ti Yesu, a tarsi anu dira.
De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.
36 Yusufu, ulawiyawa, unanu kuburus anyame niza Barnabas ahira ana kadura ka Asere agi unu unasa iriba.
En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr”den som oppmuntrer”.
37 Mazi unuroo, ma zizzi uni ma ēn ini kirfi me ma inki ati buna ta ana kadura ka Asere.
