Salmi 95

1 Venite, cantiamo con giubilo all’Eterno, mandiamo grida di gioia alla ròcca della nostra salvezza!

Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

2 Presentiamoci a lui con lodi, celebriamolo con salmi!

La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

3 Poiché l’Eterno è un Dio grande, e un gran Re sopra tutti gli dèi.

For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

4 Nelle sue mani stanno le profondità della terra, e le altezze de’ monti son sue.

han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

5 Suo è il mare, perch’egli l’ha fatto, e le sue mani han formato la terra asciutta.

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

6 Venite, adoriamo e inchiniamoci, inginocchiamoci davanti all’Eterno che ci ha fatti!

Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 Poich’egli è il nostro Dio, e noi siamo il popolo ch’egli pasce, e il gregge che la sua mano conduce.

For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Oggi, se udite la sua voce, non indurate il vostro cuore come a Meriba, come nel giorno di Massa nel deserto,

Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

9 quando i vostri padri mi tentarono, mi provarono e videro l’opera mia.

hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Quarant’anni ebbi in disgusto quella generazione, e dissi: E’ un popolo sviato di cuore, e non han conosciuto le mie vie.

Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Perciò giurai nell’ira mia: Non entreranno nel mio riposo!

Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.