Salmi 94

1 O Dio delle vendette, o Eterno, Iddio delle vendette, apparisci nel tuo fulgore!

Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!

2 Lèvati, o giudice della terra, rendi ai superbi la loro retribuzione!

Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!

3 Fino a quando gli empi, o Eterno, fino a quando gli empi trionferanno?

Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?

4 Si espandono in discorsi arroganti, si vantano tutti questi operatori d’iniquità.

Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.

5 Schiacciano il tuo popolo, o Eterno, e affliggono la tua eredità.

Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.

6 Uccidono la vedova e lo straniero, ammazzano gli orfani,

Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.

7 e dicono: L’Eterno non vede, l’Iddio di Giacobbe non ci fa attenzione.

Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»

8 Abbiate intendimento, voi gli stolti fra il popolo! E voi, pazzi, quando sarete savi?

Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?

9 Colui che ha piantato l’orecchio non udirà egli? Colui che ha formato l’occhio non vedrà egli?

Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?

10 Colui che castiga le nazioni non correggerà, egli che imparte all’uomo la conoscenza?

Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?

11 L’Eterno conosce i pensieri dell’uomo, sa che son vanità.

Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.

12 Beato l’uomo che tu correggi, o Eterno, ed ammaestri con la tua legge

Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,

13 per dargli requie dai giorni dell’avversità, finché la fossa sia scavata per l’empio.

til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.

14 Poiché l’Eterno non rigetterà il suo popolo, e non abbandonerà la sua eredità.

For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.

15 Poiché il giudizio tornerà conforme a giustizia, e tutti i diritti di cuore lo seguiranno.

For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.

16 Chi si leverà per me contro i malvagi? Chi si presenterà per me contro gli operatori d’iniquità?

Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?

17 Se l’Eterno non fosse stato il mio aiuto, a quest’ora l’anima mia abiterebbe il luogo del silenzio.

Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.

18 Quand’ho detto: Il mio piè vacilla, la tua benignità, o Eterno, m’ha sostenuto.

Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»

19 Quando sono stato in grandi pensieri dentro di me, le tue consolazioni han rallegrato l’anima mia.

Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.

20 Il trono della nequizia t’avrà egli per complice? esso, che ordisce oppressioni in nome della legge?

Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?

21 Essi si gettano assieme contro l’anima del giusto, e condannano il sangue innocente.

Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.

22 Ma l’Eterno è il mio alto ricetto, e il mio Dio è la ròcca in cui mi rifugio.

Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.

23 Egli farà ricader sovr’essi la loro propria iniquità, e li distruggerà mediante la loro propria malizia; l’Eterno, il nostro Dio, li distruggerà.

Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.