< Salmi 94 >
1 O Dio delle vendette, o Eterno, Iddio delle vendette, apparisci nel tuo fulgore!
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Lèvati, o giudice della terra, rendi ai superbi la loro retribuzione!
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Fino a quando gli empi, o Eterno, fino a quando gli empi trionferanno?
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 Si espandono in discorsi arroganti, si vantano tutti questi operatori d’iniquità.
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Schiacciano il tuo popolo, o Eterno, e affliggono la tua eredità.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Uccidono la vedova e lo straniero, ammazzano gli orfani,
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 e dicono: L’Eterno non vede, l’Iddio di Giacobbe non ci fa attenzione.
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Abbiate intendimento, voi gli stolti fra il popolo! E voi, pazzi, quando sarete savi?
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Colui che ha piantato l’orecchio non udirà egli? Colui che ha formato l’occhio non vedrà egli?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Colui che castiga le nazioni non correggerà, egli che imparte all’uomo la conoscenza?
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 L’Eterno conosce i pensieri dell’uomo, sa che son vanità.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Beato l’uomo che tu correggi, o Eterno, ed ammaestri con la tua legge
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 per dargli requie dai giorni dell’avversità, finché la fossa sia scavata per l’empio.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 Poiché l’Eterno non rigetterà il suo popolo, e non abbandonerà la sua eredità.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 Poiché il giudizio tornerà conforme a giustizia, e tutti i diritti di cuore lo seguiranno.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Chi si leverà per me contro i malvagi? Chi si presenterà per me contro gli operatori d’iniquità?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Se l’Eterno non fosse stato il mio aiuto, a quest’ora l’anima mia abiterebbe il luogo del silenzio.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 Quand’ho detto: Il mio piè vacilla, la tua benignità, o Eterno, m’ha sostenuto.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Quando sono stato in grandi pensieri dentro di me, le tue consolazioni han rallegrato l’anima mia.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Il trono della nequizia t’avrà egli per complice? esso, che ordisce oppressioni in nome della legge?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 Essi si gettano assieme contro l’anima del giusto, e condannano il sangue innocente.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Ma l’Eterno è il mio alto ricetto, e il mio Dio è la ròcca in cui mi rifugio.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 Egli farà ricader sovr’essi la loro propria iniquità, e li distruggerà mediante la loro propria malizia; l’Eterno, il nostro Dio, li distruggerà.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.