Salmi 88

1 Canto. Salmo dei figliuoli di Kore. Per il Capo de’ musici. Da cantarsi mestamente. Cantico di Heman, l’Ezrahita. O Eterno, Dio della mia salvezza, io grido giorno e notte nel tuo cospetto.

Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.

2 Venga la mia preghiera dinanzi a te, inclina il tuo orecchio al mio grido;

Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!

3 poiché l’anima mia è sazia di mali, e la mia vita è giunta presso al soggiorno dei morti. (Sheol h7585)

For mi sjæl er mett av ulukkor, og mitt liv er kome nær til helheimen. (Sheol h7585)

4 Io son contato fra quelli che scendon nella fossa; son come un uomo che non ha più forza.

Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.

5 Prostrato sto fra i morti, come gli uccisi che giaccion nella tomba, de’ quali tu non ti ricordi più, e che son fuor della portata della tua mano.

Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.

6 Tu m’hai posto nella fossa più profonda, in luoghi tenebrosi, negli abissi.

Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.

7 L’ira tua pesa su me, e tu m’hai abbattuto con tutti i tuoi flutti. (Sela)

Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)

8 Tu hai allontanato da me i miei conoscenti, m’hai reso un’abominazione per loro. Io son rinchiuso e non posso uscire.

Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.

9 L’occhio mio si consuma per l’afflizione; io t’invoco ogni giorno, o Eterno, stendo verso te le mie mani.

Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.

10 Opererai tu qualche miracolo per i morti? I trapassati risorgeranno essi a celebrarti? (Sela)

Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)

11 La tua benignità sarà ella narrata nel sepolcro, o la tua fedeltà nel luogo della distruzione?

Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?

12 Le tue maraviglie saranno esse note nelle tenebre, e la tua giustizia nella terra dell’oblìo?

Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?

13 Ma, quant’è a me, o Eterno, io grido a te, e la mattina la mia preghiera ti viene incontro.

Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.

14 Perché, o Eterno, rigetti tu l’anima mia? Perché nascondi il tuo volto da me?

Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?

15 Io sono afflitto, e morente fin da giovane; io porto il peso dei tuoi terrori e sono smarrito.

Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.

16 I tuoi furori mi son passati addosso; i tuoi terrori m’annientano,

Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.

17 mi circondano come acque ogni giorno, mi attornian tutti assieme.

Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.

18 Hai allontanato da me amici e compagni; i miei conoscenti sono le tenebre.

Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.