Salmi 46

1 Per il Capo de’ musici. Dei figliuoli di Core. Per voci di fanciulle. Canto. Dio è per noi un rifugio ed una forza, un aiuto sempre pronto nelle distrette.

Til songmeisteren; av Korahs born, etter Alamot; ein song. Gud er mi hyggja og vår styrke, fullvel røynd i trengslor.

2 Perciò noi non temeremo, anche quando fosse sconvolta la terra, quando i monti fossero smossi in seno ai mari,

Difor ottast me ikkje, um so jordi vert umskift, og um fjelli ragar hjarta av storhavet,

3 quando le acque del mare muggissero e schiumassero, e per il loro gonfiarsi tremassero i monti.

um havbårorne dyn og skumar, og fjelli skjelv for deira ofse. (Sela)

4 V’è un fiume, i cui rivi rallegrano la città di Dio, il luogo santo della dimora dell’Altissimo.

Der er ei å, hennar bekkjer gled Guds by, den heilage stad der den Høgste bur.

5 Iddio è nel mezzo di lei; essa non sarà smossa. Iddio la soccorrerà allo schiarire del mattino.

Gud er midt i honom, so han skal ikkje rugga; Gud hjelper honom i morgonlysingi.

6 Le nazioni romoreggiano, i regni si commuovono; egli fa udire la sua voce, la terra si strugge.

Folkeslag rasa, rike vart rikka, han let si røyst ljoda, jordi bråna.

7 L’Eterno degli eserciti è con noi, l’Iddio di Giacobbe è il nostro alto ricetto. (Sela)

Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)

8 Venite, mirate le opere dell’Eterno, il quale compie sulla terra cose stupende.

Kom og sjå Herrens storverk, som gjer øydeleggjingar på jordi.

9 Egli fa cessar le guerre fino all’estremità della terra; rompe gli archi e spezza le lance, arde i carri nel fuoco.

Han gjer ende på herferder yver all jordi, bryt bogen sund og høgg spjotet av; stridsvognerne brenner han upp i eld.

10 Fermatevi, ei dice, riconoscete che io sono Dio. Io sarò esaltato fra le nazioni, sarò esaltato sulla terra.

«Haldt upp og kjenn at eg er Gud! Eg er upphøgd millom folki, upphøgd på jordi.»

11 L’Eterno degli eserciti è con noi; l’Iddio di Giacobbe è il nostro alto ricetto. (Sela)

Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)