Salmi 44

1 Al capo de’ musici. Dei figliuoli di Core. Cantico. O Dio, noi abbiamo udito coi nostri orecchi, i nostri padri ci hanno raccontato l’opera che compisti ai loro giorni, ai giorni antichi.

Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.

2 Tu con la tua mano scacciasti le nazioni e stabilisti i nostri padri; distruggesti dei popoli per estender loro.

Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.

3 Poiché essi non conquistarono il paese con la loro spada, né fu il loro braccio che li salvò, ma la tua destra, il tuo braccio, la luce del tuo volto, perché li gradivi.

For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.

4 Tu sei il mio re, o Dio, ordina la salvezza di Giacobbe!

Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!

5 Con te noi abbatteremo i nostri nemici, nel tuo nome calpesteremo quelli che si levan contro a noi.

Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.

6 Poiché non è nel mio arco che io confido, e non è la mia spada che mi salverà;

For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.

7 ma sei tu che ci salvi dai nostri nemici e rendi confusi quelli che ci odiano.

Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.

8 In Dio noi ci glorieremo, ogni giorno e celebreremo il tuo nome in perpetuo. (Sela)

Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)

9 Ma ora ci hai reietti e coperti d’onta, e non esci più coi nostri eserciti.

Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.

10 Tu ci fai voltar le spalle davanti al nemico, e quelli che ci odiano ci depredano.

Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.

11 Ci hai dati via come pecore da mangiare, e ci hai dispersi fra le nazioni.

Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.

12 Tu vendi il tuo popolo per un nulla, e non ti sei tenuto alto nel fissarne il prezzo.

Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.

13 Tu ci fai oggetto d’obbrobrio per i nostri vicini, di beffe e di scherno per quelli che ci stan d’intorno.

Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.

14 Tu ci rendi la favola delle nazioni, e i popoli scuotono il capo, quando si tratta di noi.

Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.

15 Tuttodì l’onta mia mi sta dinanzi, e la vergogna mi cuopre la faccia

Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,

16 all’udire chi mi vitupera e m’oltraggia, al vedere il nemico ed il vendicativo.

ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.

17 Tutto questo ci è avvenuto. Eppure non t’abbiam dimenticato e non siamo stati infedeli al tuo patto.

Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.

18 Il nostro cuore non si è rivolto indietro, e i nostri passi non si sono sviati dal tuo sentiero,

Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,

19 perché tu ci avessi a fiaccare cacciandoci in dimore di sciacalli, perché tu avessi a stender su noi l’ombra della morte.

at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.

20 Se avessimo dimenticato il nome del nostro Dio, e avessimo teso le mani verso un dio straniero,

Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,

21 Dio non l’avrebbe egli scoperto? Poich’egli conosce i segreti del cuore.

skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.

22 Anzi è per cagion tua che siamo ogni dì messi a morte, e reputati come pecore da macello.

Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.

23 Risvegliati! Perché dormi, o Signore? Destati, non rigettarci in perpetuo!

Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!

24 Perché nascondi la tua faccia e dimentichi la nostra afflizione e la nostra oppressione?

Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?

25 Poiché l’anima nostra è abbattuta nella polvere; il nostro corpo aderisce alla terra.

For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.

26 Lèvati in nostro aiuto, e liberaci, per amor della tua benignità.

Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!