< Salmi 38 >
1 Salmo di Davide. Per far ricordare. O Eterno, non mi correggere nella tua ira, e non castigarmi nel tuo cruccio!
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 Poiché le tue saette si sono confitte in me, e la tua mano m’è calata addosso.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 Non v’è nulla d’intatto nella mia carne a cagion della tua ira; non v’è requie per le mie ossa a cagion del mio peccato.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 Poiché le mie iniquità sorpassano il mio capo; son come un grave carico, troppo pesante per me.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 Le mie piaghe son fetide e purulenti per la mia follia.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 Io son tutto curvo e abbattuto, vo attorno tuttodì vestito a bruno.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 Poiché i miei fianchi son pieni d’infiammazione, e non v’è nulla d’intatto nella mia carne.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 Son tutto fiacco e rotto; io ruggisco per il fremito del mio cuore.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Signore, ogni mio desiderio è nel tuo cospetto, e i miei sospiri non ti son nascosti.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 Il mio cuore palpita, la mia forza mi lascia, ed anche la luce de’ miei occhi m’è venuta meno.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 I miei amici, i miei compagni stan lontani dalla mia piaga, e i miei prossimi si fermano da lungi.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 Quelli che cercan la mia vita mi tendono reti, e quelli che procurano il mio male proferiscon cose maligne e tutto il giorno meditano frodi.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 Ma io, come un sordo, non odo: son come un muto che non apre la bocca.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Son come un uomo che non ascolta, e nella cui bocca non è replica di sorta.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 Poiché, in te io spero, o Eterno; tu risponderai, o Signore, Iddio mio!
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 Io ho detto: Non si rallegrino di me; e quando il mio piè vacilla, non s’innalzino superbi contro a me.
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 Perché io sto per cadere, e il mio dolore è del continuo davanti a me.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 Io confesso la mia iniquità, e sono angosciato per il mio peccato.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 Ma quelli che senza motivo mi sono nemici sono forti, quelli che m’odiano a torto son moltiplicati.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 Anche quelli che mi rendon male per bene sono miei avversari, perché seguo il bene.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 O Eterno, non abbandonarmi; Dio mio, non allontanarti da me;
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 affrettati in mio aiuto, o Signore, mia salvezza!
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!