Salmi 34
1 Di Davide, quando si finse insensato davanti ad Abimelec e, cacciato da lui, se ne andò. Io benedirò l’Eterno in ogni tempo; la sua lode sarà del continuo nella mia bocca.
Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
2 L’anima mia si glorierà nell’Eterno; gli umili l’udranno e si rallegreranno.
Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
3 Magnificate meco l’Eterno, ed esaltiamo il suo nome tutti insieme.
Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
4 Io ho cercato l’Eterno, ed egli m’ha risposto e m’ha liberato da tutti i miei spaventi.
Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
5 Quelli che riguardano a lui sono illuminati, e le loro facce non sono svergognate.
De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
6 Quest’afflitto ha gridato, e l’Eterno l’ha esaudito e l’ha salvato da tutte le sue distrette.
Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
7 L’Angelo dell’Eterno s’accampa intorno a quelli che lo temono, e li libera.
Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
8 Gustate e vedete quanto l’Eterno è buono! Beato l’uomo che confida in lui.
Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
9 Temete l’Eterno, voi suoi santi, poiché nulla manca a quelli che lo temono.
Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
10 I leoncelli soffron penuria e fame, ma quelli che cercano l’Eterno non mancano d’alcun bene.
De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
11 Venite, figliuoli, ascoltatemi; io v’insegnerò il timor dell’Eterno.
Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
12 Qual è l’uomo che prenda piacere nella vita, ed ami lunghezza di giorni per goder del bene?
Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
13 Guarda la tua lingua dal male a le tue labbra dal parlar con frode.
Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
14 Dipartiti dal male e fa’ il bene; cerca la pace, e procacciala.
Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
15 Gli occhi dell’Eterno sono sui giusti e le sue orecchie sono attente al loro grido.
Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
16 La faccia dell’Eterno è contro quelli che fanno il male per sterminare di sulla terra la loro memoria.
Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
17 I giusti gridano e l’Eterno li esaudisce e li libera da tutte le loro distrette.
Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
18 L’Eterno e vicino a quelli che hanno il cuor rotto, e salva quelli che hanno lo spirito contrito.
Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
19 Molte sono le afflizioni del giusto; ma l’Eterno lo libera da tutte.
Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
20 Egli preserva tutte le ossa di lui, non uno ne è rotto.
Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
21 La malvagità farà perire il malvagio, e quelli che odiano il giusto saranno condannati.
Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
22 L’Eterno riscatta l’anima de’ suoi servitori, e nessun di quelli che confidano in lui sarà condannato.
Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
