< Salmi 31 >
1 Per il Capo de’ musici. Salmo di Davide. O Eterno, io mi son confidato in te, fa’ ch’io non sia giammai confuso; liberami per la tua giustizia.
Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2 Inclina a me il tuo orecchio; affrettati a liberarmi; siimi una forte ròcca, una fortezza ove tu mi salvi.
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3 Poiché tu sei la mia ròcca e la mia fortezza; per amor del tuo nome guidami e conducimi.
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4 Trammi dalla rete che m’han tesa di nascosto; poiché tu sei il mio baluardo.
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5 Io rimetto il mio spirito nelle tue mani; tu m’hai riscattato, o Eterno, Dio di verità.
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6 Io odio quelli che attendono alle vanità menzognere; e quanto a me confido nell’Eterno.
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7 Io festeggerò e mi rallegrerò per la tua benignità; poiché tu hai veduta la mia afflizione, hai preso conoscenza delle distrette dell’anima mia,
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8 e non m’hai dato in man del nemico; tu m’hai messo i piedi al largo.
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9 Abbi pietà di me, o Eterno, perché sono in distretta; l’occhio mio, l’anima mia, le mie viscere son rosi dal cordoglio.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10 Poiché la mia vita vien meno dal dolore e i miei anni per il sospirare; la forza m’è venuta a mancare per la mia afflizione, e le mie ossa si consumano.
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11 A cagione di tutti i miei nemici son diventato un obbrobrio, un grande obbrobrio ai miei vicini, e uno spavento ai miei conoscenti. Quelli che mi veggono fuori fuggon lungi da me.
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12 Io son del tutto dimenticato come un morto; son simile a un vaso rotto.
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13 Perché odo il diffamare di molti, spavento m’è d’ogn’intorno, mentr’essi si consigliano a mio danno, e macchinano di tormi la vita.
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14 Ma io mi confido in te, o Eterno; io ho detto: Tu sei l’Iddio mio.
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15 I miei giorni sono in tua mano; liberami dalla mano de’ miei nemici e dai miei persecutori.
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
16 Fa’ risplendere il tuo volto sul tuo servitore; salvami per la tua benignità.
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17 O Eterno, fa’ ch’io non sia confuso, perché io t’invoco; siano confusi gli empi, sian ridotti al silenzio nel soggiorno de’ morti. (Sheol )
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol )
18 Ammutoliscano le labbra bugiarde che parlano arrogantemente contro al giusto con alterigia e con disprezzo.
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19 Quant’è grande la bontà che tu riserbi a quelli che ti temono, e di cui dài prova in presenza de’ figliuoli degli uomini, verso quelli che si confidano in te!
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20 Tu li nascondi all’ombra della tua presenza, lungi dalle macchinazioni degli uomini; tu li occulti in una tenda, lungi dagli attacchi delle lingue.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21 Sia benedetto l’Eterno! poich’egli ha reso mirabile la sua benignità per me, ponendomi come in una città fortificata.
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22 Quanto a me, nel mio smarrimento, dicevo: Io son reietto dalla tua presenza; ma tu hai udita la voce delle mie supplicazioni, quand’ho gridato a te.
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23 Amate l’Eterno, voi tutti i suoi santi! L’Eterno preserva i fedeli, e rende ampia retribuzione a chi procede alteramente.
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24 Siate saldi, e il vostro cuore si fortifichi, o voi tutti che sperate nell’Eterno!
Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!