Salmi 2

1 Perché tumultuano le nazioni, e meditano i popoli cose vane?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 I re della terra si ritrovano e i principi si consigliano assieme contro l’Eterno e contro il suo Unto, dicendo:

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 Rompiamo i loro legami e gettiamo via da noi le loro funi.

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 Colui che siede ne’ cieli ne riderà; il Signore si befferà di loro.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 Allora parlerà loro nella sua ira, e nel suo furore li renderà smarriti:

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 Eppure, dirà, io ho stabilito il mio re sopra Sion, monte della mia santità.

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 Io spiegherò il decreto: L’Eterno mi disse: Tu sei il mio figliuolo, oggi io t’ho generato.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 Chiedimi, io ti darò le nazioni per tua eredità e le estremità della terra per tuo possesso.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 Tu le fiaccherai con uno scettro di ferro; tu le spezzerai come un vaso di vasellaio.

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 Ora dunque, o re, siate savi; lasciatevi correggere, o giudici della terra.

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 Servite l’Eterno con timore, e gioite con tremore.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 Rendete omaggio al figlio, che talora l’Eterno non si adiri e voi non periate nella vostra via, perché d’un tratto l’ira sua può divampare. Beati tutti quelli che confidano in lui!

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.