< Salmi 109 >

1 Per il Capo de’ musici. Salmo di Davide. O Dio della mia lode, non tacere,
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 perché la bocca dell’empio e la bocca di frode si sono aperte contro di me; hanno parlato contro di me con lingua bugiarda.
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 M’hanno assediato con parole d’odio, e m’hanno fatto guerra senza cagione.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 Invece dell’amore che porto loro, mi sono avversari, ed io non faccio che pregare.
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 Essi m’hanno reso male per bene, e odio per il mio amore.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Costituisci un empio su di lui, si tenga alla sua destra un avversario.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 Quando sarà giudicato, esca condannato, e la sua preghiera gli sia imputata come peccato.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 Siano i suoi giorni pochi: un altro prenda il suo ufficio.
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 Siano i suoi figliuoli orfani e la sua moglie vedova.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 I suoi figliuoli vadan vagando e accattino, e cerchino il pane lungi dalle loro case in rovina.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 Getti l’usuraio le sue reti su tutto ciò ch’egli ha, e gli stranieri faccian lor preda delle sue fatiche.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 Nessuno estenda a lui la sua benignità, e non vi sia chi abbia pietà de’ suoi orfani.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 La sua progenie sia distrutta; nella seconda generazione sia cancellato il loro nome!
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 L’iniquità dei suoi padri sia ricordata dall’Eterno, e il peccato di sua madre non sia cancellato.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 Sian quei peccati del continuo davanti all’Eterno, e faccia egli sparire dalla terra la di lui memoria,
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 perch’egli non si è ricordato d’usar benignità, ma ha perseguitato il misero, il povero, il tribolato di cuore per ucciderlo.
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 Egli ha amato la maledizione, e questa gli è venuta addosso; non si è compiaciuto nella benedizione, ed essa si tien lungi da lui.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 S’è vestito di maledizione come della sua veste, ed essa è penetrata come acqua, dentro di lui, e come olio, nelle sue ossa.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 Siagli essa come un vestito di cui si cuopra, come una cintura di cui sia sempre cinto!
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 Tal sia, da parte dell’Eterno, la ricompensa dei miei avversari, e di quelli che proferiscono del male contro l’anima mia.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 Ma tu, o Eterno, o Signore, opera in mio favore, per amor del tuo nome; poiché la tua misericordia è buona, liberami,
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 perché io son misero e povero, e il mio cuore è piagato dentro di me.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 Io me ne vo come l’ombra quando s’allunga, sono cacciato via come la locusta.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 Le mie ginocchia vacillano per i miei digiuni, e la mia carne deperisce e dimagra.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 Son diventato un obbrobrio per loro; quando mi vedono, scuotono il capo.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Aiutami, o Eterno, mio Dio, salvami secondo la tua benignità,
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 e sappiano essi che questo è opera della tua mano, che sei tu, o Eterno, che l’hai fatto.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 Essi malediranno, ma tu benedirai; s’innalzeranno e resteran confusi, ma il tuo servitore si rallegrerà.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 I miei avversari saranno vestiti di vituperio e avvolti nella loro vergogna come in un mantello!
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 Io celebrerò altamente l’Eterno con la mia bocca, lo loderò in mezzo alla moltitudine;
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 poiché egli sta alla destra del povero per salvarlo da quelli che lo condannano a morte.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

< Salmi 109 >