< Salmi 105 >
1 Celebrate l’Eterno, invocate il suo nome; fate conoscere le sue gesta fra popoli.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Cantategli, salmeggiategli, meditate su tutte le sue maraviglie.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Gloriatevi nel santo suo nome; si rallegri il cuore di quelli che cercano l’Eterno!
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Cercate l’Eterno e la sua forza, cercate del continuo la sua faccia!
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Ricordatevi delle maraviglie ch’egli ha fatte, de’ suoi miracoli e dei giudizi della sua bocca,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 o voi, progenie d’Abrahamo, suo servitore, figliuoli di Giacobbe, suoi eletti!
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Egli, l’Eterno, è l’Iddio nostro; i suoi giudizi s’esercitano su tutta la terra.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Egli si ricorda in perpetuo del suo patto, della parola da lui data per mille generazioni,
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 del patto che fece con Abrahamo, del giuramento che fece ad Isacco,
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 e che confermò a Giacobbe come uno statuto, ad Israele come un patto eterno,
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 dicendo: Io ti darò il paese di Canaan per vostra parte di eredità.
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Non erano allora che poca gente, pochissimi e stranieri nel paese,
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 e andavano da una nazione all’altra, da un regno a un altro popolo.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 Egli non permise che alcuno li opprimesse; anzi, castigò dei re per amor loro
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 dicendo: Non toccate i miei unti, e non fate alcun male ai miei profeti.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Poi chiamò la fame sul paese, e fece mancar del tutto il sostegno del pane.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 Mandò dinanzi a loro un uomo. Giuseppe fu venduto come schiavo.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 I suoi piedi furon serrati nei ceppi, ei fu messo in catene di ferro,
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 fino al tempo che avvenne quello che avea detto, e la parola dell’Eterno, nella prova, gli rese giustizia.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Il re mandò a farlo sciogliere, il dominatore di popoli lo mise in libertà;
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 lo costituì signore della sua casa e governatore di tutti i suoi beni
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 per incatenare i principi a suo talento, e insegnare ai suoi anziani la sapienza.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Allora Israele venne in Egitto, e Giacobbe soggiornò nel paese di Cham.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Iddio fece moltiplicar grandemente il suo popolo, e lo rese più potente dei suoi avversari.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 Poi voltò il cuor loro perché odiassero il suo popolo, e macchinassero frodi contro i suoi servitori.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Egli mandò Mosè, suo servitore, e Aaronne, che aveva eletto.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Essi compiron fra loro i miracoli da lui ordinati, fecero dei prodigi nella terra di Cham.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Mandò le tenebre e fece oscurar l’aria, eppure non osservarono le sue parole.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Cangiò le acque loro in sangue, e fece morire i loro pesci.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 La loro terra brulicò di rane, fin nelle camere dei loro re.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Egli parlò, e vennero mosche velenose e zanzare in tutto il loro territorio.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Dette loro grandine invece di pioggia, fiamme di fuoco sul loro paese.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 Percosse le loro vigne e i loro fichi e fracassò gli alberi del loro territorio.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Egli parlò e vennero le locuste e i bruchi senza numero,
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 che divorarono tutta l’erba nel loro paese e mangiarono il frutto della loro terra.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Poi percosse tutti i primogeniti nel loro paese, le primizie d’ogni loro forza.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 E fece uscire gli Israeliti con argento ed oro, e non vi fu alcuno, fra le sue tribù, che fosse fiacco.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 L’Egitto si rallegrò della loro partenza, poiché la paura d’essi era caduta su loro.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Egli distese una nuvola per ripararli, e accese un fuoco per rischiararli di notte.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 A loro richiesta fece venire delle quaglie, e li saziò col pane del cielo.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Egli aprì la roccia e ne scaturirono acque; esse corsero per luoghi aridi, come un fiume.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 Poiché egli si ricordò della sua parola santa e d’Abrahamo, suo servitore;
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 e trasse fuori il suo popolo con allegrezza, e i suoi eletti con giubilo.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 E dette loro i paesi delle nazioni, ed essi presero possesso della fatica dei popoli,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 perché osservassero i suoi statuti e ubbidissero alle sue leggi. Alleluia.
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!