Proverbi 5
1 Figliuol mio, sta’ attento alla mia sapienza, inclina l’orecchio alla mia intelligenza,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 affinché tu conservi l’accorgimento, e le tue labbra ritengano la scienza.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Poiché le labbra dell’adultera stillano miele, e la sua bocca è più morbida dell’olio;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 ma la fine cui mena è amara come l’assenzio, è acuta come una spada a due tagli.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Lungi dal prendere il sentiero della vita, le sue vie sono erranti, e non sa dove va.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Or dunque, figliuoli, ascoltatemi, e non vi dipartite dalle parole della mia bocca.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Tieni lontana da lei la tua via, e non t’accostare alla porta della sua casa,
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 per non dare ad altri il fiore della tua gioventù, e i tuoi anni al tiranno crudele;
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 perché degli stranieri non si sazino de’ tuoi beni, e le tue fatiche non vadano in casa d’altri;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 perché tu non abbia a gemere quando verrà la tua fine, quando la tua carne e il tuo corpo saran consumati,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 e tu non dica: “Come ho fatto a odiare la correzione, come ha potuto il cuor mio sprezzare la riprensione?
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 come ho fatto a non ascoltare la voce di chi m’ammaestrava, e a non porger l’orecchio a chi m’insegnava?
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 poco mancò che non mi trovassi immerso in ogni male, in mezzo al popolo ed all’assemblea”.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Bevi l’acqua della tua cisterna, l’acqua viva del tuo pozzo
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Le tue fonti debbon esse spargersi al di fuori? e i tuoi rivi debbon essi scorrer per le strade?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Siano per te solo, e non per degli stranieri con te.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Sia benedetta la tua fonte, e vivi lieto con la sposa della tua gioventù.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Cerva d’amore, cavriola di grazia, le sue carezze t’inebrino in ogni tempo, e sii del continuo rapito nell’affetto suo.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 E perché, figliuol mio, t’invaghiresti d’un’estranea, e abbracceresti il seno della donna altrui?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Ché le vie dell’uomo stan davanti agli occhi dell’Eterno, il quale osserva tutti i sentieri di lui.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 L’empio sarà preso nelle proprie iniquità, e tenuto stretto dalle funi del suo peccato.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Egli morrà per mancanza di correzione, andrà vacillando per la grandezza della sua follia.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
