Proverbi 31
1 Parole del re Lemuel. Sentenze con le quali sua madre lo ammaestrò.
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 Che ti dirò, figlio mio? che ti dirò, figlio delle mie viscere? che ti dirò, o figlio dei miei voti?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Non dare il tuo vigore alle donne, né i tuoi costumi a quelle che perdono i re.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 Non s’addice ai re, o Lemuel, non s’addice ai re bere del vino, né ai principi, bramar la cervogia:
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 che a volte, avendo bevuto, non dimentichino la legge, e non disconoscano i diritti d’ogni povero afflitto.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Date della cervogia a chi sta per perire, e del vino a chi ha l’anima amareggiata;
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 affinché bevano, dimentichino la loro miseria, e non si ricordin più dei loro travagli.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Apri la tua bocca in favore del mutolo, per sostener la causa di tutti i derelitti;
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 apri la tua bocca, giudica con giustizia, fa’ ragione al misero ed al bisognoso.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Elogio della donna forte e virtuosa. Una donna forte e virtuosa chi la troverà? il suo pregio sorpassa di molto quello delle perle.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Il cuore del suo marito confida in lei, ed egli non mancherà mai di provviste.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 Ella gli fa del bene, e non del male, tutti i giorni della sua vita.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 Ella si procura della lana e del lino, e lavora con diletto con le proprie mani.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 Ella è simile alle navi dei mercanti: fa venire il suo cibo da lontano.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 Ella si alza quando ancora è notte, distribuisce il cibo alla famiglia e il compito alle sue donne di servizio.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 Ella posa gli occhi sopra un campo, e l’acquista; col guadagno delle sue mani pianta una vigna.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 Ella si ricinge di forza i fianchi, e fa robuste le sue braccia.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 Ella s’accorge che il suo lavoro rende bene; la sua lucerna non si spegne la notte.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 Ella mette la mano alla ròcca, e le sue dita maneggiano il fuso.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 Ella stende le palme al misero, e porge le mani al bisognoso.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Ella non teme la neve per la sua famiglia, perché tutta la sua famiglia è vestita di lana scarlatta.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Ella si fa dei tappeti, ha delle vesti di lino finissimo e di porpora.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Il suo marito è rispettato alle porte, quando si siede fra gli Anziani del paese.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Ella fa delle tuniche e le vende, e delle cinture che dà al mercante.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Forza e dignità sono il suo manto, ed ella si ride dell’avvenire.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Ella apre la bocca con sapienza, ed ha sulla lingua insegnamenti di bontà.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Ella sorveglia l’andamento della sua casa, e non mangia il pane di pigrizia.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 I suoi figliuoli sorgono e la proclaman beata, e il suo marito la loda, dicendo:
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 “Molte donne si son portate valorosamente, ma tu le superi tutte”!
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 La grazia è fallace e la bellezza è cosa vana; ma la donna che teme l’Eterno è quella che sarà lodata.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Datele del frutto delle sue mani, e le opere sue la lodino alle porte!
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
