< Proverbi 30 >
1 Parole di Agur, figliuolo di Jaké. Sentenze pronunziate da quest’uomo per Itiel, per Itiel ed Ucal.
Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:
2 Certo, io sono più stupido d’ogni altro, e non ho l’intelligenza d’un uomo.
Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.
3 Non ho imparato la sapienza, e non ho la conoscenza del Santo.
Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.
4 Chi è salito in cielo e n’è disceso? Chi ha raccolto il vento nel suo pugno? Chi ha racchiuse l’acque nella sua veste? Chi ha stabilito tutti i confini della terra? Qual è il suo nome e il nome del suo figlio? Lo sai tu?
Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.
5 Ogni parola di Dio è affinata col fuoco. Egli è uno scudo per chi confida in lui.
Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.
6 Non aggiunger nulla alle sue parole, ch’egli non t’abbia a riprendere, e tu non sia trovato bugiardo.
Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!
7 Io t’ho chiesto due cose: non me le rifiutare, prima ch’io muoia:
To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:
8 allontana da me vanità e parola mendace; non mi dare né povertà né ricchezze, cibami del pane che m’è necessario,
La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,
9 ond’io, essendo sazio, non giunga a rinnegarti, e a dire: “Chi è l’Eterno?” ovvero, diventato povero, non rubi, e profani il nome del mio Dio.
forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!
10 Non calunniare il servo presso al suo padrone, ch’ei non ti maledica e tu non abbia a subirne la pena.
Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!
11 V’è una razza di gente che maledice suo padre e non benedice sua madre.
Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,
12 V’è una razza di gente che si crede pura, e non è lavata dalla sua sozzura.
en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,
13 V’è una razza di gente che ha gli occhi alteri e come! e le palpebre superbe.
en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -
14 V’è una razza di gente i cui denti sono spade e i mascellari, coltelli, per divorare del tutto i miseri sulla terra, e i bisognosi fra gli uomini.
en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.
15 La mignatta ha due figliuole, che dicono: “Dammi” “dammi!”. Ci son tre cose che non si sazian mai, anzi quattro, che non dicon mai: “Basta!”
Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!
16 Il soggiorno dei morti, il seno sterile, la terra che non si sazia d’acqua, e il fuoco, che non dice mai: “Basta!” (Sheol )
Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! (Sheol )
17 L’occhio di chi si fa beffe del padre e disdegna d’ubbidire alla madre, lo caveranno i corvi del torrente, lo divoreranno gli aquilotti.
Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.
18 Ci son tre cose per me troppo maravigliose; anzi quattro, ch’io non capisco:
Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:
19 la traccia dell’aquila nell’aria, la traccia del serpente sulla roccia, la traccia della nave in mezzo al mare, la traccia dell’uomo nella giovane.
Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.
20 Tale è la condotta della donna adultera: essa mangia, si pulisce la bocca, e dice: “Non ho fatto nulla di male!”
Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.
21 Per tre cose la terra trema, anzi per quattro, che non può sopportare:
Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:
22 per un servo quando diventa re, per un uomo da nulla quando ha pane a sazietà,
under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,
23 per una donna, non mai chiesta, quando giunge a maritarsi, e per una serva quando diventa erede della padrona.
under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.
24 Ci son quattro animali fra i più piccoli della terra, e nondimeno pieni di saviezza:
Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:
25 le formiche, popolo senza forze, che si preparano il cibo durante l’estate;
Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;
26 i conigli, popolo non potente, che fissano la loro dimora nelle rocce;
fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;
27 le locuste, che non hanno re, e procedon tutte, divise per schiere;
gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;
28 la lucertola, che puoi prender con le mani, eppur si trova nei palazzi dei re.
firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.
29 Queste tre creature hanno una bella andatura, anche queste quattro hanno un passo magnifico:
Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:
30 il leone, ch’è il più forte degli animali, e non indietreggia dinanzi ad alcuno;
Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,
31 il cavallo dai fianchi serrati, il capro, e il re alla testa dei suoi eserciti.
hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.
32 Se hai agito follemente cercando d’innalzarti, o se hai pensato del male, mettiti la mano sulla bocca;
Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!
33 perché, come chi sbatte la panna ne fa uscire il burro, chi comprime il naso ne fa uscire il sangue, così chi spreme l’ira ne fa uscire contese.
For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.