< Proverbi 23 >
1 Quando ti siedi a mensa con un principe, rifletti bene a chi ti sta dinanzi;
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 e mettiti un coltello alla gola, se tu sei ingordo.
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 Non bramare i suoi bocconi delicati; sono un cibo ingannatore.
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
4 Non t’affannare per diventar ricco, smetti dall’applicarvi la tua intelligenza.
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
5 Vuoi tu fissar lo sguardo su ciò che scompare? Giacché la ricchezza si fa dell’ali, come l’aquila che vola verso il cielo.
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
6 Non mangiare il pane di chi ha l’occhio maligno e non bramare i suoi cibi delicati;
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
7 poiché, nell’intimo suo, egli è calcolatore: “Mangia e bevi!” ti dirà; ma il cuor suo non è con te.
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
8 Vomiterai il boccone che avrai mangiato, e avrai perduto le tue belle parole.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
9 Non rivolger la parola allo stolto, perché sprezzerà il senno de’ tuoi discorsi.
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
10 Non spostare il termine antico, e non entrare nei campi degli orfani;
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
11 ché il Vindice loro è potente; egli difenderà la causa loro contro di te.
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
12 Applica il tuo cuore all’istruzione, e gli orecchi alle parole della scienza.
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
13 Non risparmiare la correzione al fanciullo; se lo batti con la verga, non ne morrà;
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
14 lo batterai con la verga, ma libererai l’anima sua dal soggiorno de’ morti. (Sheol )
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol )
15 Figliuol mio, se il tuo cuore e savio, anche il mio cuore si rallegrerà;
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
16 le viscere mie esulteranno quando le tue labbra diranno cose rette.
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
17 Il tuo cuore non porti invidia ai peccatori, ma perseveri sempre nel timor dell’Eterno;
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
18 poiché c’è un avvenire, e la tua speranza non sarà frustrata.
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
19 Ascolta, figliuol mio, sii savio, e dirigi il cuore per la diritta via.
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
20 Non esser di quelli che son bevitori di vino, che son ghiotti mangiatori di carne;
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
21 ché il beone ed il ghiotto impoveriranno e i dormiglioni n’andran vestiti di cenci.
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
22 Da’ retta a tuo padre che t’ha generato, e non disprezzar tua madre quando sarà vecchia.
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
23 Acquista verità e non la vendere, acquista sapienza, istruzione e intelligenza.
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
24 Il padre del giusto esulta grandemente; chi ha generato un savio, ne avrà gioia.
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
25 Possan tuo padre e tua madre rallegrarsi, e possa gioire colei che t’ha partorito!
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
26 Figliuol mio, dammi il tuo cuore, e gli occhi tuoi prendano piacere nelle mie vie;
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27 perché la meretrice è una fossa profonda, e la straniera, un pozzo stretto.
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28 Anch’essa sta in agguato come un ladro, e accresce fra gli uomini il numero de’ traditori.
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29 Per chi sono gli “ahi”? per chi gli “ahimè”? per chi le liti? per chi i lamenti? per chi le ferite senza ragione? per chi gli occhi rossi?
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30 Per chi s’indugia a lungo presso il vino, per quei che vanno a gustare il vin drogato.
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31 Non guardare il vino quando rosseggia, quando scintilla nel calice e va giù così facilmente!
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32 Alla fine, esso morde come un serpente e punge come un basilisco.
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33 I tuoi occhi vedranno cose strane, il tuo cuore farà dei discorsi pazzi.
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34 Sarai come chi giace in mezzo al mare, come chi giace in cima a un albero di nave.
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35 Dirai: “M’hanno picchiato… e non m’han fatto male; m’hanno percosso… e non me ne sono accorto; quando mi sveglierò?… tornerò a cercarne ancora!”
Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.