Proverbi 18
1 Chi si separa dagli altri cerca la propria soddisfazione e s’arrabbia contro tutto ciò ch’è profittevole.
Einstødingen søkjer det han sjølv er huga på, mot alle kloke råder glefser han.
2 Lo stolto prende piacere, non nella prudenza, ma soltanto nel manifestare ciò che ha nel cuore.
Dåren bryr seg ikkje um å vera vitug, men vil berre visa kva som bur i honom.
3 Quando viene l’empio, viene anche lo sprezzo; e, con la vergogna, viene l’obbrobrio.
Kjem ein ugudleg, so kjem og vanvyrdnad, og med skam fylgjer spott.
4 Le parole della bocca d’un uomo sono acque profonde; la fonte di sapienza è un rivo che scorre perenne.
Ordi i ein manns munn er djupe vatn, fløymande bekkjer, visdoms kjelda.
5 Non è bene aver per l’empio de’ riguardi personali, per far torto al giusto nel giudizio.
D’er’kje godt når ein gjev den gudlause medhald og rengjer rettferdig manns rett.
6 Le labbra dello stolto menano alle liti, e la sua bocca chiama le percosse.
Dåre-lippor kjem uppi trætta, og munnen hans ropar etter slag.
7 La bocca dello stolto è la sua rovina, e le sue labbra sono un laccio per l’anima sua.
Dåre-munn er til ulukka for han sjølv, og lipporne er ei snara for hans sjæl.
8 Le parole del maldicente son come ghiottonerie, e penetrano fino nell’intimo delle viscere.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
9 Anche colui ch’è infingardo nel suo lavoro è fratello del dissipatore.
Den som er lat i arbeidet sitt, han er og bror til øydaren.
10 Il nome dell’Eterno è una forte torre; il giusto vi corre, e vi trova un alto rifugio.
Herrens namn er eit tårn so sterkt, der flyg den rettferdige inn og vert berga.
11 I beni del ricco son la sua città forte; son come un’alta muraglia… nella sua immaginazione.
Rikmanns eiga er hans faste by, som høge muren i hans eigne tankar.
12 Prima della rovina, il cuor dell’uomo s’innalza, ma l’umiltà precede la gloria.
Fyre fall er mannsens hjarta stolt, men fyre æra gjeng audmykt.
13 Chi risponde prima d’aver ascoltato, mostra la sua follia, e rimane confuso.
Um nokon svarar fyrr han høyrer, vert det til narreskap og til skam for honom.
14 Lo spirito dell’uomo lo sostiene quand’egli è infermo; ma lo spirito abbattuto chi lo solleverà?
Manns mod ber uppe i sjukdom, men brote mod, kven kann bera det?
15 Il cuore dell’uomo intelligente acquista la scienza, e l’orecchio dei savi la cerca.
Vitug manns hjarta kjøper kunnskap, og øyra åt vismenner søkjer kunnskap.
16 I regali che uno fa gli apron la strada e gli dànno adito ai grandi.
Gåva opnar mannen veg og fører han fram til storfolk.
17 Il primo a perorare la propria causa par che abbia ragione; ma vien l’altra parte, e scruta quello a fondo.
Den som fyrst legg fram si sak, fær rett, men so kjem motparten og granskar honom.
18 La sorte fa cessare le liti e decide fra i grandi.
Lutkasting endar trettor og skil millom megtige menner.
19 Un fratello offeso è più inespugnabile d’una città forte; e le liti tra fratelli son come le sbarre d’un castello.
Hev ein bror lide urett, er han verre å vinna enn ein festningsby, og trættor er som stengsa for eit slott.
20 Col frutto della sua bocca l’uomo sazia il corpo; si sazia col provento delle sue labbra.
Mannen fær magen sin mett av frukti or munnen sin, av grøda frå lipporne vert han mett.
21 Morte e vita sono in potere della lingua; chi l’ama ne mangerà i frutti.
Tunga hev daude og liv i sitt vald, dei som elskar henne, skal eta hennar frukt.
22 Chi ha trovato moglie ha trovato un bene e ha ottenuto un favore dall’Eterno.
Den som hev funne ei kona, hev funne lukka og hev fenge ei nådegåva av Herren.
23 Il povero parla supplicando, il ricco risponde con durezza.
Den fatige bed og barmar seg, men den rike svarar med harde ord.
24 Chi ha molti amici li ha per sua disgrazia; ma v’è tale amico, ch’è più affezionato d’un fratello.
Ein mann med mange vener gjeng det ille, men ven kann vera trugnare enn nokon bror.
