Proverbi 16
1 All’uomo, i disegni del cuore; ma la risposta della lingua vien dall’Eterno.
Hjartans rådleggjing høyrer menneskja til, men tunga fær svaret frå Herren.
2 Tutte le vie dell’uomo a lui sembran pure, ma l’Eterno pesa gli spiriti.
Kvar mann tykkjer at hans eigi ferd er rein, men det er Herren som prøver ånderne.
3 Rimetti le cose tue nell’Eterno, e i tuoi disegni avran buona riuscita.
Legg verki dine på Herren, so skal tankarne dine få framgang.
4 L’Eterno ha fatto ogni cosa per uno scopo; anche l’empio, per il dì della sventura.
Herren hev gjort kvar ting til sitt endemål, ogso den ugudlege til uferdsdagen.
5 Chi è altero d’animo è in abominio all’Eterno; certo è che non rimarrà impunito.
Kvar ovmodig er ei gruv for Herren, du kann vera viss, han skal’kje verta urefst.
6 Con la bontà e con la fedeltà l’iniquità si espia, e col timor dell’Eterno si evita il male.
Med kjærleik og truskap vert misgjerning sona ut, med otte for Herren flyr ein frå det vonde.
7 Quando l’Eterno gradisce le vie d’un uomo, riconcilia con lui anche i nemici.
Når Herren likar ferdi åt ein mann, so let han jamvel fiendarne halda fred med honom.
8 Meglio poco con giustizia, che grandi entrate senza equità.
Betre er lite med rettferd enn innkomor store med urett.
9 Il cuor dell’uomo medita la sua via, ma l’Eterno dirige i suoi passi.
Mannsens hjarta tenkjer ut sin veg, men Herren styrer hans stig.
10 Sulle labbra del re sta una sentenza divina; quando pronunzia il giudizio la sua bocca non erra.
Gudsord er på konungs lippor, i domen skal hans munn ei gjera mistak.
11 La stadera e le bilance giuste appartengono all’Eterno, tutti i pesi del sacchetto son opera sua.
Rett vegt og rette vegtskåler høyrer Herren til, hans verk er alle lodd i pungen.
12 I re hanno orrore di fare il male, perché il trono è reso stabile con la giustizia.
Ugudleg åtferd er ein styggedom for kongar, for truna stend trygt ved rettferd.
13 Le labbra giuste sono gradite ai re; essi amano chi parla rettamente.
Kongen likar rettferdige lippor, dei elskar den som segjer det som er rett.
14 Ira del re vuol dire messaggeri di morte, ma l’uomo savio la placherà.
Konungs vreide er daude-bod, men ein vismann stiller vreiden.
15 La serenità del volto del re dà la vita, e il suo favore è come nube di pioggia primaverile.
I ljos frå konungs åsyn er det liv, og hans godhug er som ei regnsky um våren.
16 L’acquisto della sapienza oh quanto è migliore di quello dell’oro, e l’acquisto dell’intelligenza preferibile a quel dell’argento!
Å vinna visdom - kor mykje betre er det ei enn gull! Å vinna vit er meire verdt enn sylv.
17 La strada maestra dell’uomo retto è evitare il male; chi bada alla sua via preserva l’anima sua.
Den vegen dei ærlege gjeng, er å fly frå vondt, den som agtar på sin veg, han varar si sjæl.
18 La superbia precede la rovina, e l’alterezza dello spirito precede la caduta.
Fyre undergang gjeng ovmod, og stormod fyre fall.
19 Meglio esser umile di spirito coi miseri, che spartir la preda coi superbi.
Betre er med armingar å vera audmjuk enn skifta herfang med ovmodige.
20 Chi presta attenzione alla Parola se ne troverà bene, e beato colui che confida nell’Eterno!
Den som agtar på ordet, skal finna lukka, den som lit på Herren - sæl er han!
21 Il savio di cuore è chiamato intelligente, e la dolcezza delle labbra aumenta il sapere.
Den vise i hjarta vert kalla vitug, og søtleik på lipporne aukar lærdom.
22 Il senno, per chi lo possiede, è fonte di vita, ma la stoltezza è il castigo degli stolti.
Klokskap er livsens kjelda for deim som eig han, men fåvit er refsing for fåvise folk.
23 Il cuore del savio gli rende assennata la bocca, e aumenta il sapere sulle sue labbra.
Vismanns hjarta gjer munnen hans vitug og aukar læra på lipporne hans.
24 Le parole soavi sono un favo di miele: dolcezza all’anima, salute al corpo.
Milde ord er honningdropar, søte for sjæli og lækjedom for beini.
25 V’è tal via che all’uomo par diritta, ma finisce col menare alla morte.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
26 La fame del lavoratore lavora per lui, perché la sua bocca lo stimola.
Vinne-kars hunger onnar for honom, for hans eigen munn driv på.
27 L’uomo cattivo va scavando ad altri del male, sulle sue labbra c’è come un fuoco divorante.
Ein låk mann grev ei ulukke-grav, og det logar som eld på lipporne hans.
28 L’uomo perverso semina contese, e il maldicente disunisce gli amici migliori.
Ein ranglyndt mann yppar trætta, og den som ber drøs, skil ven frå ven.
29 L’uomo violento trascina il compagno, e lo mena per una via non buona.
Ein valdsmann lokkar næsten sin, og leider han inn på ein veg som ei er god.
30 Chi chiude gli occhi per macchinar cose perverse, chi si morde le labbra, ha già compiuto il male.
Den som let augo att, vil tenkja range tankar, den som knip lipporne i hop, set vondt i verk.
31 I capelli bianchi sono una corona d’onore; la si trova sulla via della giustizia.
Grå hår er fager krans! Han er å vinna på rettferds veg.
32 Chi è lento all’ira val più del prode guerriero; chi padroneggia sé stesso val più di chi espugna città.
Ein tolug mann er betre enn ei kjempa, og den som styrer hugen sin, stend yver den som tek ein by.
33 Si gettan le sorti nel grembo, ma ogni decisione vien dall’Eterno.
Dei kastar terningen i fanget, men all hans avgjerd kjem frå Herren.
