< Giobbe 5 >
1 Chiama pure! C’è forse chi ti risponda? E a qual dei santi vorrai tu rivolgerti?
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 No, il cruccio non uccide che l’insensato e l’irritazione non fa morir che lo stolto.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Io ho veduto l’insensato prender radice, ma ben tosto ho dovuto maledirne la dimora.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 I suoi figli van privi di soccorso, sono oppressi alla porta, e non c’è chi li difenda.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 L’affamato gli divora la raccolta, gliela rapisce perfino di tra le spine; e l’assetato gli trangugia i beni.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 Ché la sventura non spunta dalla terra né il dolore germina dal suolo;
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 ma l’uomo nasce per soffrire, come la favilla per volare in alto.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Io però vorrei cercar di Dio, e a Dio vorrei esporre la mia causa:
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 a lui, che fa cose grandi, imperscrutabili, maraviglie senza numero;
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 che spande la pioggia sopra la terra e manda le acque sui campi;
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 che innalza quelli ch’erano abbassati e pone in salvo gli afflitti in luogo elevato;
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 che sventa i disegni degli astuti sicché le loro mani non giungono ad eseguirli;
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 che prende gli abili nella loro astuzia, sì che il consiglio degli scaltri va in rovina.
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 Di giorno essi incorron nelle tenebre, in pien mezzodì brancolan come di notte;
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 ma Iddio salva il meschino dalla spada della lor bocca, e il povero di man del potente.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 E così pel misero v’è speranza, mentre l’iniquità ha la bocca chiusa.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Beato l’uomo che Dio castiga! E tu non isdegnar la correzione dell’Onnipotente;
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 giacché egli fa la piaga, poi la fascia; egli ferisce, ma le sue mani guariscono.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 In sei distrette egli sarà il tuo liberatore e in sette il male non ti toccherà.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 In tempo di carestia ti scamperà dalla morte, in tempo di guerra dai colpi della spada.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 Sarai sottratto al flagello della lingua, non temerai quando verrà il disastro.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 In mezzo al disastro e alla fame riderai, non paventerai le belve della terra;
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 perché avrai per alleate le pietre del suolo, e gli animali de’ campi saran teco in pace.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Saprai sicura la tua tenda; e, visitando i tuoi pascoli, vedrai che non ti manca nulla.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Saprai che la tua progenie moltiplica, che i tuoi rampolli crescono come l’erba de’ campi.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Scenderai maturo nella tomba, come la bica di mannelle che si ripone a suo tempo.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Ecco quel che abbiam trovato, riflettendo. Così è. Tu ascolta, e fanne tuo pro”.
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!