< Giobbe 36 >

1 Poi Elihu seguitando disse:
Og Elihu blev ved og sa:
2 “Aspetta un po’, io t’istruirò; perché c’è da dire ancora a pro di Dio.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 Io trarrò la mia scienza da lontano e renderò giustizia a colui che m’ha fatto.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 Per certo, le mie parole non son bugiarde; ti sta dinanzi un uomo dotato di perfetta scienza.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Ecco, Iddio è potente, ma non disdegna nessuno; è potente per la forza dell’intelletto suo.
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 Ei non lascia viver l’empio, e fa ragione ai miseri.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 Non storna lo sguardo suo dai giusti, ma li pone coi re sul trono, ve li fa sedere per sempre, e così li esalta
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 Se gli uomini son talora stretti da catene se son presi nei legami dell’afflizione,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 Dio fa lor conoscere la lor condotta, le loro trasgressioni, giacché si sono insuperbiti;
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 egli apre così i loro orecchi a’ suoi ammonimenti, e li esorta ad abbandonare il male.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 Se l’ascoltano, se si sottomettono, finiscono i loro giorni nel benessere, e gli anni loro nella gioia;
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 ma, se non l’ascoltano, periscon trafitti da’ suoi dardi, muoiono per mancanza d’intendimento.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 Gli empi di cuore s’abbandonano alla collera, non implorano Iddio quand’ei gl’incatena;
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 così muoiono nel fior degli anni, e la lor vita finisce come quella dei dissoluti;
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 ma Dio libera l’afflitto mediante l’afflizione, e gli apre gli orecchi mediante la sventura.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 Te pure ei vuol trarre dalle fauci della distretta, al largo, dove non è più angustia, e coprir la tua mensa tranquilla di cibi succulenti.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 Ma, se giudichi le vie di Dio come fan gli empi, il giudizio e la sentenza di lui ti piomberanno addosso.
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Bada che la collera non ti trasporti alla bestemmia, e la grandezza del riscatto non t’induca a fuorviare!
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Farebbe egli caso delle tue ricchezze? Non han valore per lui, né l’oro, né tutta la possanza dell’opulenza.
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Non anelare a quella notte che porta via i popoli dal luogo loro.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Guardati bene dal volgerti all’iniquità, tu che sembri preferirla all’afflizione.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Vedi, Iddio è eccelso nella sua potenza; chi può insegnare come lui?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Chi gli prescrive la via da seguire? Chi osa dirgli: “Tu hai fatto male?”
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Pensa piuttosto a magnificar le sue opere; gli uomini le celebrano nei loro canti,
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 tutti le ammirano, il mortale le contempla da lungi.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Sì, Iddio è grande e noi non lo possiam conoscere; incalcolabile è il numero degli anni suoi.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 Egli attrae a sé le gocciole dell’acqua; dai vapori ch’egli ha formato stilla la pioggia.
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 Le nubi la spandono, la rovesciano sulla folla de’ mortali.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 E chi può capire lo spiegamento delle nubi, i fragori che scoppiano nel suo padiglione?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Ecco, ora egli spiega intorno a sé la sua luce, or prende per coperta le profondità del mare.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 Per tal modo punisce i popoli, e dà loro del cibo in abbondanza.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 S’empie di fulmini le mani, e li lancia contro gli avversari.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 Il rombo del tuono annunzia ch’ei viene, gli animali lo presenton vicino.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.

< Giobbe 36 >