Giobbe 34
1 Elihu riprese a parlare e disse:
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 “O voi savi, ascoltate le mie parole! Voi che siete intelligenti, prestatemi orecchio!
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 Poiché l’orecchio giudica dei discorsi, come il palato assapora le vivande.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Scegliamo quello ch’è giusto, riconosciamo fra noi quello ch’è buono.
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 Giobbe ha detto: “Sono giusto, ma Dio mi nega giustizia;
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 ho ragione, e passo da bugiardo; la mia ferita è incurabile, e sono senza peccato”.
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 Dov’è l’uomo che al par di Giobbe tracanni gli empi scherni come l’acqua,
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 cammini in compagnia de’ malfattori, e vada assieme con gli scellerati?
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 Poiché ha detto: “Non giova nulla all’uomo l’avere il suo diletto in Dio”.
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Ascoltatemi dunque, o uomini di senno! Lungi da Dio il male, lungi dall’Onnipotente l’iniquità!
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 Poich’egli rende all’uomo secondo le sue opere, e fa trovare a ognuno il salario della sua condotta.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 No, di certo Iddio non commette ingiustizie! l’Onnipotente non perverte il diritto.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Chi gli ha dato il governo della terra? Chi ha affidato l’universo alla sua cura?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 S’ei non ponesse mente che a sé stesso, se ritirasse a sé il suo spirito e il suo soffio,
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 ogni carne perirebbe d’un tratto, l’uomo ritornerebbe in polvere.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 Se tu se’ intelligente, ascolta questo, porgi orecchio alla voce delle mie parole.
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Uno che odiasse la giustizia potrebbe governare? E osi tu condannare il Giusto, il Potente,
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 che chiama i re “uomini da nulla” e i principi: “scellerati”?
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 che non porta rispetto all’apparenza de’ grandi, che non considera il ricco più del povero, perché son tutti opera delle sue mani?
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 In un attimo, essi muoiono; nel cuor della notte, la gente del popolo è scossa e scompare, i potenti son portati via, senza man d’uomo.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 Perché Iddio tien gli occhi aperti sulle vie de’ mortali, e vede tutti i lor passi.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 Non vi son tenebre, non v’è ombra di morte, ove possa nascondersi chi opera iniquamente.
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 Dio non ha bisogno d’osservare a lungo un uomo per trarlo davanti a lui in giudizio.
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 Egli fiacca i potenti, senza inchiesta; e ne stabilisce altri al loro posto;
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 poich’egli conosce le loro azioni; li abbatte nella notte, e son fiaccati;
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 li colpisce come dei malvagi, in presenza di tutti,
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 perché si sono sviati da lui e non hanno posto mente ad alcuna delle sue vie;
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 han fatto salire a lui il gemito del povero, ed egli ha dato ascolto al gemito degli infelici.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 Quando Iddio dà requie chi lo condannerà? Chi potrà contemplarlo quando nasconde il suo volto a una nazione ovvero a un individuo,
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 per impedire all’empio di regnare, per allontanar dal popolo le insidie?
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 Quell’empio ha egli detto a Dio: “Io porto la mia pena, non farò più il male,
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 mostrami tu quel che non so vedere; se ho agito perversamente, non lo farò più”?
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 Dovrà forse Iddio render la giustizia a modo tuo, che tu lo critichi? Ti dirà forse: “Scegli tu, non io, quello che sai, dillo”?
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 La gente assennata e ogni uomo savio che m’ascolta, mi diranno:
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 “Giobbe parla senza giudizio, le sue parole sono senza intendimento”.
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 Ebbene, sia Giobbe provato sino alla fine! poiché le sue risposte son quelle degli iniqui,
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 poiché aggiunge al peccato suo la ribellione, batte le mani in mezzo a noi, e moltiplica le sue parole contro Dio”.
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
