< Giobbe 3 >
1 Allora Giobbe aprì la bocca e maledisse il giorno della sua nascita.
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
3 “Perisca il giorno ch’io nacqui e la notte che disse: “E’ concepito un maschio!”
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 Quel giorno si converta in tenebre, non se ne curi Iddio dall’alto, né splenda sovr’esso raggio di luce!
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Se lo riprendano le tenebre e l’ombra di morte, resti sovr’esso una fitta nuvola, le eclissi lo riempian di paura!
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 Quella notte diventi preda d’un buio cupo, non abbia la gioia di contar tra i giorni dell’anno, non entri nel novero de’ mesi!
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 Quella notte sia notte sterile, e non vi s’oda grido di gioia.
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 La maledicano quei che maledicono i giorni e sono esperti nell’evocare il drago.
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Si oscurino le stelle del suo crepuscolo, aspetti la luce e la luce non venga, e non miri le palpebre dell’alba,
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 poiché non chiuse la porta del seno che mi portava, e non celò l’affanno agli occhi miei.
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 Perché non morii nel seno di mia madre? Perché non spirai appena uscito dalle sue viscere?
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 Perché trovai delle ginocchia per ricevermi e delle mammelle da poppare?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 Ora mi giacerei tranquillo, dormirei, ed avrei così riposo
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 coi re e coi consiglieri della terra che si edificarono mausolei,
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 coi principi che possedean dell’oro e che empiron d’argento le lor case;
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 o, come l’aborto nascosto, non esisterei, sarei come i feti che non videro la luce.
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 Là cessano gli empi di tormentare gli altri. Là riposano gli stanchi,
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 là i prigioni han requie tutti insieme, senz’udir voce d’aguzzino.
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 Piccoli e grandi sono là del pari, e lo schiavo è libero del suo padrone.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 Perché dar la luce all’infelice e la vita a chi ha l’anima nell’amarezza,
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 i quali aspettano la morte che non viene, e la ricercano più che i tesori nascosti,
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 e si rallegrerebbero fino a giubilarne, esulterebbero se trovassero una tomba?
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 Perché dar vita a un uomo la cui via è oscura? e che Dio ha stretto in un cerchio?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 Io sospiro anche quando prendo il mio cibo, e i miei gemiti si spandono com’acqua.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 Non appena temo un male, ch’esso mi colpisce; e quel che pavento, mi piomba addosso.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 Non trovo posa, né requie, né pace, il tormento è continuo!”
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.