< Giobbe 28 >

1 Ha una miniera l’argento, e l’oro un luogo dove lo si affina.
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Il ferro si cava dal suolo, e la pietra fusa dà il rame.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 L’uomo ha posto fine alle tenebre, egli esplora i più profondi recessi, per trovar le pietre che son nel buio, nell’ombra di morte.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 Scava un pozzo lontan dall’abitato; il piede più non serve a quei che vi lavorano; son sospesi, oscillano lungi dai mortali.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Dalla terra esce il pane, ma, nelle sue viscere, è sconvolta come dal fuoco.
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Le sue rocce son la dimora dello zaffiro, e vi si trova della polvere d’oro.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 L’uccello di rapina non conosce il sentiero che vi mena, né l’ha mai scorto l’occhio del falco.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Le fiere superbe non vi hanno messo piede, e il leone non v’è passato mai.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 L’uomo stende la mano sul granito, rovescia dalle radici le montagne.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Pratica trafori per entro le rocce, e l’occhio suo scorge quanto v’è di prezioso.
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Infrena le acque perché non gemano, e le cose nascoste trae fuori alla luce.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Ma la Sapienza, dove trovarla? E dov’è il luogo della Intelligenza?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 L’uomo non ne sa la via, non la si trova sulla terra de’ viventi.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 L’abisso dice: “Non è in me”; il mare dice: “Non sta da me”.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Non la si ottiene in cambio d’oro, né la si compra a peso d’argento.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Non la si acquista con l’oro di Ofir, con l’onice prezioso o con lo zaffiro.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 L’oro ed il vetro non reggono al suo confronto, non la si dà in cambio di vasi d’oro fino.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Non si parli di corallo, di cristallo; la Sapienza val più delle perle.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Il topazio d’Etiopia non può starle a fronte, l’oro puro non ne bilancia il valore.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Donde vien dunque la Sapienza? E dov’è il luogo della Intelligenza?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Essa è nascosta agli occhi d’ogni vivente, è celata agli uccelli del cielo.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 L’abisso e la morte dicono: “Ne abbiamo avuto qualche sentore”.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Dio solo conosce la via che vi mena, egli solo sa il luogo dove dimora,
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 perché il suo sguardo giunge sino alle estremità della terra, perch’egli vede tutto quel ch’è sotto i cieli.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Quando regolò il peso del vento e fissò la misura dell’acque,
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 quando dette una legge alla pioggia e tracciò la strada al lampo dei tuoni,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 allora la vide e la rivelò, la stabilì ed anche l’investigò.
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 E disse all’uomo: “Ecco: temere il Signore: questa è la Sapienza, e fuggire il male è l’Intelligenza”.”
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

< Giobbe 28 >