< Giobbe 18 >
1 Allora Bildad di Suach rispose e disse:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 “Quando porrete fine alle parole? Fate senno, e poi parleremo.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Perché siamo considerati come bruti e perché siamo agli occhi vostri degli esseri impuri?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 O tu, che nel tuo cruccio laceri te stesso, dovrà la terra, per cagion tua, essere abbandonata e la roccia esser rimossa dal suo luogo?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Sì, la luce dell’empio si spegne, e la fiamma del suo fuoco non brilla.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 La luce si oscura nella sua tenda, e la lampada che gli sta sopra si spegne.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 I passi che facea nella sua forza si raccorciano, e i suoi propri disegni lo menano a ruina.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 Poiché i suoi piedi lo traggon nel tranello, e va camminando sulle reti.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Il laccio l’afferra pel tallone, e la trappola lo ghermisce.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Sta nascosta in terra per lui un’insidia, e sul sentiero lo aspetta un agguato.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Paure lo atterriscono d’ogn’intorno, lo inseguono, gli stanno alle calcagna.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 La sua forza vien meno dalla fame, la calamità gli sta pronta al fianco.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Gli divora a pezzo a pezzo la pelle, gli divora le membra il primogenito della morte.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Egli è strappato dalla sua tenda che credea sicura, e fatto scendere verso il re degli spaventi.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Nella sua tenda dimora chi non è de’ suoi, e la sua casa è cosparsa di zolfo.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 In basso s’inaridiscono le sue radici, in alto son tagliati i suoi rami.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 La sua memoria scompare dal paese, più non s’ode il suo nome per le campagne.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 E’ cacciato dalla luce nelle tenebre, ed è bandito dal mondo.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Non lascia tra il suo popolo né figli, né nipoti, nessun superstite dov’egli soggiornava.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Quei d’occidente son stupiti della sua sorte, e quei d’oriente ne son presi d’orrore.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Certo son tali le dimore dei perversi e tale è il luogo di chi non conosce Iddio”.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.