Ecclesiaste 10
1 Le mosche morte fanno puzzare e imputridire l’olio del profumiere; un po’ di follia guasta il pregio della sapienza e della gloria.
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 Il savio ha il cuore alla sua destra, ma lo stolto l’ha alla sua sinistra.
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3 Anche quando lo stolto va per la via, il senno gli manca e mostra a tutti ch’è uno stolto.
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 Se il sovrano sale in ira contro di te, non lasciare il tuo posto; perché la dolcezza previene grandi peccati.
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 C’è un male che ho veduto sotto il sole, un errore che procede da chi governa:
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 che, cioè la stoltezza occupa posti altissimi, e i ricchi seggono in luoghi bassi.
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 Ho veduto degli schiavi a cavallo, e de’ principi camminare a piedi come degli schiavi.
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 Chi scava una fossa vi cadrà dentro, e chi demolisce un muro sarà morso dalla serpe.
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 Chi smuove le pietre ne rimarrà contuso, e chi spacca le legna corre un pericolo.
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 Se il ferro perde il taglio e uno non l’arrota, bisogna che raddoppi la forza; ma la sapienza ha il vantaggio di sempre riuscire.
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 Se il serpente morde prima d’essere incantato, l’incantatore diventa inutile.
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12 Le parole della bocca del savio son piene di grazia; ma le labbra dello stolto son causa della sua rovina.
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 Il principio delle parole della sua bocca è stoltezza, e la fine del suo dire è malvagia pazzia.
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 Lo stolto moltiplica le parole; eppure l’uomo non sa quel che gli avverrà; e chi gli dirà quel che succederà dopo di lui?
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 La fatica dello stolto lo stanca, perch’egli non sa neppur la via della città.
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 Guai a te, o paese, il cui re è un fanciullo, e i cui principi mangiano fin dal mattino!
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 Beato te, o paese, il cui re è di nobile lignaggio, ed i cui principi si mettono a tavola al tempo convenevole, per ristorare le forze e non per ubriacarsi!
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 Per la pigrizia sprofonda il soffitto; per la rilassatezza delle mani piove in casa.
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 Il convito è fatto per gioire, il vino rende gaia la vita, e il danaro risponde a tutto.
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20 Non maledire il re, neppur col pensiero; e non maledire il ricco nella camera ove tu dormi; poiché un uccello del cielo potrebbe spargerne la voce, e un messaggero alato pubblicare la cosa.
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
