1 Cronache 16

1 Portarono dunque l’arca di Dio e la collocarono in mezzo al padiglione che Davide aveva rizzato per lei; e si offrirono olocausti e sacrifizi di azioni di grazie dinanzi a Dio.

Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.

2 E quando Davide ebbe finito d’offrire gli olocausti e i sacrifizi di azioni di grazie, benedisse il popolo nel nome dell’Eterno;

Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.

3 e distribuì a tutti gl’Israeliti, uomini e donne, un pane per uno, una porzione di carne, e un dolce d’uva secca.

Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.

4 Poi stabilì davanti all’arca dell’Eterno alcuni di fra i Leviti per fare il servizio per ringraziare, lodare e celebrare l’Eterno, l’Iddio d’Israele.

Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.

5 Erano: Asaf, il capo; Zaccaria, il secondo dopo di lui; poi Jeiel, Scemiramoth, Jehiel, Mattithia, Eliab, Benaia, Obed-Edom e Jeiel. Essi sonavano saltèri e cetre, e Asaf sonava i cembali;

Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.

6 i sacerdoti Benaia e Jahaziel sonavano del continuo la tromba davanti all’arca del patto di Dio.

Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.

7 Allora, in quel giorno, Davide diede per la prima volta ad Asaf e ai suoi fratelli l’incarico di cantare le lodi dell’Eterno:

Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:

8 “Celebrate l’Eterno, invocate il suo nome; fate conoscere le sue gesta fra i popoli.

«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!

9 Cantategli, salmeggiategli, meditate su tutte le sue maraviglie.

Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!

10 Gloriatevi nel santo suo nome; si rallegri il cuore di quelli che cercano l’Eterno!

Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!

11 Cercate l’Eterno e la sua forza, cercate del continuo la sua faccia!

Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!

12 Ricordatevi delle maraviglie ch’egli ha fatte, de’ suoi miracoli e de’ giudizi della sua bocca,

Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,

13 o voi, progenie d’Israele, suo servitore, figliuoli di Giacobbe, suoi eletti!

de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.

14 Egli, l’Eterno, è l’Iddio nostro; suoi giudizi s’esercitano su tutta la terra.

Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.

15 Ricordatevi in perpetuo del suo patto, della parola da lui data per mille generazioni,

Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,

16 del patto che fece con Abrahamo, che giurò ad Isacco,

den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!

17 e che confermò a Giacobbe come uno statuto, ad Israele come un patto eterno,

Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,

18 dicendo: “Io ti darò il paese di Canaan per vostra parte di eredità”.

med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »

19 Non erano allora che poca gente, pochissimi e stranieri nel paese,

då de var ein liten flokk, få og framande der.

20 e andavano da una nazione all’altra, da un regno a un altro popolo.

Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.

21 Egli non permise che alcuno li opprimesse; anzi, castigò dei re per amor loro,

Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:

22 dicendo: “Non toccate i miei unti, e non fate alcun male ai miei profeti”.

«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»

23 Cantate all’Eterno, abitanti di tutta la terra, annunziate di giorno in giorno la sua salvezza!

Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!

24 Raccontate la sua gloria fra le nazioni e le sue maraviglie fra tutti i popoli!

Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!

25 Perché l’Eterno è grande e degno di sovrana lode; gli è tremendo sopra tutti gli dèi.

For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.

26 Poiché tutti gli dèi dei popoli son idoli vani, ma l’Eterno ha fatto i cieli.

For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.

27 Splendore e maestà stanno dinanzi a lui, forza e gioia sono nella sua dimora.

Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.

28 Date all’Eterno, o famiglie dei popoli, date all’Eterno gloria e forza.

Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!

29 Date all’Eterno la gloria dovuta al suo nome, portategli offerte e venite in sua presenza. Prostratevi dinanzi all’Eterno vestiti di sacri ornamenti,

Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!

30 tremate dinanzi a lui, o abitanti di tutta la terra! Il mondo è stabile e non sarà smosso.

Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.

31 Si rallegrino i cieli e gioisca la terra; dicasi fra le nazioni: “L’Eterno regna”.

Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»

32 Risuoni il mare e quel ch’esso contiene; festeggi la campagna e tutto quello ch’è in essa.

Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!

33 Gli alberi delle foreste dian voci di gioia nel cospetto dell’Eterno, poich’egli viene a giudicare la terra.

Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.

34 Celebrate l’Eterno, perch’egli è buono, perché la sua benignità dura in perpetuo.

Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!

35 E dite: “Salvaci, o Dio della nostra salvezza! Raccoglici di fra le nazioni e liberaci, affinché celebriamo il tuo santo nome e mettiamo la nostra gloria nel lodarti”.

Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»

36 Benedetto sia l’Eterno, l’Iddio d’Israele, d’eternità in eternità!” E tutto il popolo disse: “Amen”, e lodò l’Eterno.

Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.

37 Poi Davide lasciò quivi, davanti all’arca del patto dell’Eterno, Asaf e i suoi fratelli perché fossero del continuo di servizio davanti all’arca, secondo i bisogni d’ogni giorno.

Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.

38 Lasciò Obed-Edom e Hosa e i loro fratelli, in numero di sessantotto: Obed-Edom, figliuolo di Jeduthun, e Hosa, come portieri.

Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.

39 Lasciò pure il sacerdote Tsadok e i sacerdoti suoi fratelli davanti al tabernacolo dell’Eterno, sull’alto luogo che era a Gabaon,

Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,

40 perché offrissero del continuo all’Eterno olocausti, mattina e sera, sull’altare degli olocausti, ed eseguissero tutto quello che sta scritto nella legge data dall’Eterno ad Israele.

at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.

41 E con essi erano Heman, Jeduthun, e gli altri ch’erano stati scelti e designati nominatamente per lodare l’Eterno, perché la sua benignità dura in perpetuo.

Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.

42 Heman e Jeduthun eran con essi, con trombe e cembali per i musici, e con degli strumenti per i cantici in lode di Dio. I figliuoli di Jeduthun erano addetti alla porta.

Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.

43 Tutto il popolo se ne andò, ciascuno a casa sua, e Davide se ne ritornò per benedire la propria casa.

Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.