Salmi 88
1 Maschil di Heman Ezrahita, [che è] un cantico di salmo, [dato] al Capo de' Musici, dei figliuoli di Core, per cantar[lo] sopra Mahalat O SIGNORE Iddio della mia salute, Io grido di giorno [e] di notte, nel tuo cospetto.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Venga la mia orazione in tua presenza; Inchina il tuo orecchio al mio grido.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 Io son reputato del numero di quelli che scendono nella fossa; Io son simile ad un uomo [che] non [ha più] forza alcuna.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Io [sono] spacciato fra i morti, Come gli uccisi che giacciono nella sepoltura, De' quali tu non ti ricordi più; E [che] son ricisi dalla tua mano.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Tu mi hai posto in una fossa bassissima, In tenebre, in [luoghi] profondi.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 L'ira tua si è posata sopra me, E tu [mi] hai abbattuto con tutti i tuoi flutti. (Sela)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Tu hai allontanati da me i miei conoscenti, Tu mi hai renduto loro grandemente abbominevole; [Io son] serrato, e non posso uscire.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 L'occhio mio è doglioso d'afflizione; O Signore, io grido a te tuttodì, Io spiego a te le palme delle mie mani.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Opererai tu alcuna maraviglia inverso i morti? I trapassati risorgeranno essi, per celebrarti? (Sela)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 La tua benignità si narrerà ella nel sepolcro? [E] la tua verità nel [luogo del]la perdizione?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Le tue maraviglie si conosceranno esse nelle tenebre? E la tua giustizia nella terra dell'obblio?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Ora quant'è a me, o Signore, io grido a te; [E] la mia orazione ti si fa incontro la mattina.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Perchè scacci, o Signore, l'anima mia? [Perchè] nascondi il tuo volto da me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Io [son] povero, e vengo meno fin dalla [mia] giovanezza; Io porto i tuoi spaventi, [e] ne sto in forse.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Le tue ire mi son passate addosso; I tuoi terrori mi hanno deserto;
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Mi han circondato come acque tuttodì; Tutti quanti mi hanno intorniato.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Tu hai allontanati da me amici e compagni; I miei conoscenti [son nascosti nelle] tenebre.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
