Salmi 78
1 Maschil di Asaf ASCOLTA, o popol mio, la mia dottrina; Porgete gli orecchi alle parole della mia bocca.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 Io aprirò la mia bocca in sentenza; Io sgorgherò detti notevoli [di cose] antiche;
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 Le quali noi abbiamo udite, e sappiamo, E le quali i nostri padri ci han raccontate.
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 Noi non [le] celeremo a' lor figliuoli, alla generazione a venire; Noi racconteremo le lodi del Signore, E la sua forza, e le sue maraviglie ch'egli ha fatte.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 Egli ha fermata la testimonianza in Giacobbe, Ed ha posta la Legge in Israele; Le quali egli comandò a' nostri padri di fare assapere a' lor figliuoli;
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 Acciocchè la generazione a venire, i figliuoli [che] nascerebbero, [le] sapessero, [E] si mettessero a narrar[le] a' lor figliuoli;
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 E ponessero in Dio la loro speranza, E non dimenticassero le opere di Dio. Ed osservassero i suoi comandamenti;
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 E non fossero come i lor padri, Generazione ritrosa e ribella; Generazione che non dirizzò il cuor suo, Il cui spirito non [fu] leale inverso Dio.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 I figliuoli di Efraim, gente di guerra, [buoni] arcieri, Voltarono le spalle al dì della battaglia.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 Non avevano osservato il patto di Dio, Ed avevano ricusato di camminar nella sua Legge;
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 Ed avevano dimenticate le sue opere, E le maraviglie ch'egli aveva lor fatte vedere.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 Egli aveva fatti miracoli in presenza de' padri loro, Nel paese di Egitto, nel territorio di Soan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 Egli aveva fesso il mare, e li aveva fatti passare per mezzo; Ed aveva fermate le acque come un mucchio.
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 E li aveva condotti di giorno colla nuvola, E tutta notte colla luce del fuoco.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 Egli aveva schiantate le rupi nel deserto, E li aveva copiosamente abbeverati, come di gorghi;
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 Ed aveva fatto uscir de' ruscelli della roccia, E colare acque, a guisa di fiumi.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 Ma essi continuarono a peccar contro a lui, Provocando l'Altissimo a sdegno nel deserto;
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 E tentarono Iddio nel cuor loro, Chiedendo vivanda a lor voglia;
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 E parlarono contro a Dio, [E] dissero: Potrebbe Iddio Metterci tavola nel deserto?
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 Ecco, egli percosse la roccia, e ne colarono acque, E ne traboccarono torrenti; Potrebbe egli eziandio dar del pane, [O] apparecchiar della carne al suo popolo?
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Perciò, il Signore, avendoli uditi, si adirò fieramente; Ed un fuoco si accese contro a Giacobbe, Ed anche l'ira [gli] montò contro ad Israele;
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 Perciocchè non avevano creduto in Dio, E non si erano confidati nella sua salvazione;
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 E pure egli aveva comandato alle nuvole di sopra, Ed aveva aperte le porte del cielo;
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 Ed aveva fatta piovere sopra loro la manna da mangiare, Ed aveva loro dato del frumento del cielo.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 L'uomo mangiò del pane degli Angeli; Egli mandò loro della vivanda a sazietà.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 Egli fece levar nel cielo il vento orientale, E per la sua forza addusse l'Austro;
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 E fece piover sopra loro della carne, a guisa di polvere; Ed uccelli, a giusa della rena del mare.
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 E [li] fece cadere in mezzo al lor campo, D'intorno a' lor padiglioni.
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 Ed essi mangiarono, e furono grandemente satollati; E [Iddio] fece lor venire ciò che desideravano.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 Essi non si erano [ancora] stolti dalla lor cupidigia; [Avevano] ancora il cibo loro nella bocca,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 Quando l'ira montò a Dio contro a loro, Ed uccise i più grassi di loro, Ed abbattè la scelta d'Israele.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 Con tutto ciò peccarono ancora, E non credettero alle sue maraviglie.
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 Laonde egli consumò i lor giorni in vanità, E gli anni loro in ispaventi.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 Quando egli li uccideva, essi lo richiedevano, E ricercavano di nuovo Iddio.
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 E si ricordavano che Iddio [era] la lor Rocca, E [che] l'Iddio altissimo [era] il lor Redentore.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 Ma lo lusingavano colla lor bocca, E gli mentivano colla lor lingua;
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 E il cuor loro non [era] diritto inverso lui, E non erano leali nel suo patto.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 E pure egli, [che è] pietoso, purgò la loro iniquità, e non li distrusse; E più e più volte racquetò l'ira sua, e non commosse tutto il suo cruccio;
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 E si ricordò ch'erano carne; Un fiato che passa, e non ritorna.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 Quante volte lo provocarono essi a sdegno nel deserto, [E] lo contristarono nella solitudine!
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 E tornarono a tentare Iddio, E limitarono il Santo d'Israele.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 Essi non si erano ricordati della sua mano, [Nè] del giorno nel quale li aveva riscossi dal nemico.
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 (Come egli aveva eseguiti i suoi segni in Egitto, E i suoi miracoli nel territorio di Soan.
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 Ed aveva cangiati i fiumi, e i rivi degli Egizi in sangue, [Talchè] essi non [ne] potevano bere.
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 [Ed] aveva mandata contro a loro una mischia [d'insetti] che li mangiarono; E rane, che li distrussero.
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 Ed aveva dati i lor frutti a' bruchi, E le lor fatiche alle locuste.
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 Ed aveva guastate le lor vigne colla gragnuola, E i lor sicomori colla tempesta.
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 Ed aveva dati alla grandine i lor bestiami, E le lor gregge a' folgori.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 [Ed] aveva mandato sopra loro l'ardore della sua ira, Indegnazione, cruccio e distretta; Una mandata d'angeli maligni.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 [Ed] aveva appianato il sentiero alla sua ira, [E] non aveva scampata l'anima loro dalla morte, Ed aveva dato il lor bestiame alla mortalità.
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 Ed aveva percossi tutti i primogeniti in Egitto, E le primizie della forza ne' tabernacoli di Cam.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 E [ne] aveva fatto partire il suo popolo, a guisa di pecore; E l'aveva condotto per lo deserto, come una mandra.
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 E l'aveva guidato sicuramente, senza spavento; E il mare aveva coperti i lor nemici.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 Ed egli li aveva introdotti nella contrada della sua santità, Nel monte [che] la sua destra ha conquistato.
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 Ed aveva scacciate le nazioni d'innanzi a loro, E le aveva fatte [loro] scadere in sorte di eredità, Ed aveva stanziate le tribù d'Israele nelle loro stanze.)
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 Ed avevano tentato, e provocato a sdegno l'Iddio altissimo, E non avevano osservate le sue testimonianze.
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 Anzi si erano tratti indietro, E si erano portati dislealmente, Come i lor padri; [E] si erano rivolti come un arco fallace;
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 E l'avevano provocato ad ira co' loro alti luoghi, E commosso a gelosia colle loro sculture.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 Iddio aveva udite [queste cose], e se n'era gravemente adirato, Ed aveva grandemente disdegnato Israele.
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 Ed aveva abbandonato il tabernacolo di Silo; Il padiglione ch'egli aveva piantato per sua stanza fra gli uomini.
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 Ed aveva abbandonata la sua forza, [ad esser menata] in cattività, E la sua gloria in man del nemico.
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 Ed aveva dato il suo popolo alla spada, E si era gravemente adirato contro alla sua eredità.
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 Il fuoco aveva consumati i suoi giovani; E le sue vergini non erano state lodate.
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 I suoi sacerdoti erano caduti per la spada; E le sue vedove non avevano pianto.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 Poi il Signore si risvegliò, Come uno che fosse stato addormentato; Come un [uomo] prode, che dà gridi dopo il vino.
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 E percosse i suoi nemici da tergo, E mise loro addosso un eterno vituperio.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 Ed avendo riprovato il tabernacolo di Giuseppe, E non avendo eletta la tribù di Efraim;
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 Egli elesse la tribù di Giuda; Il monte di Sion, il quale egli ama.
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 Ed edificò il suo santuario, a guisa di [palazzi] eccelsi; Come la terra [ch]'egli ha fondata in perpetuo.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 Ed elesse Davide, suo servitore, E lo prese dalle mandre delle pecore.
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 Di dietro alle [bestie] allattanti Egli lo condusse a pascer Giacobbe, suo popolo; Ed Israele sua eredità.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 Ed egli li pasturò, secondo l'integrità del suo cuore; E li guidò, secondo il gran senno delle sue mani.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
