Salmi 22

1 Salmo di Davide, [dato] al Capo de' Musici, sopra Aielet-hassahar DIO mio, Dio mio, perchè mi hai lasciato? [Perchè stai] lontano dalla mia salute, [e dalle] parole del mio ruggire?

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

2 O Dio mio, io grido di giorno, e tu non rispondi; Di notte ancora, e non ho posa alcuna.

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3 E pur tu [sei] il Santo, Il Permanente, le lodi d'Israele.

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4 I nostri padri si son confidati in te; Si son confidati [in te], e tu li hai liberati.

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5 Gridarono a te, e furon liberati; In te si confidarono, e non furon confusi.

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6 Ma io [sono] un verme, e non un uomo; Il vituperio degli uomini, e lo sprezzato fra il popolo.

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7 Chiunque mi vede, si beffa di me, [Mi] stende il labbro, [e] scuote il capo;

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8 [Dicendo: ] Egli si rimette nel Signore; liberilo dunque; Riscuotalo, poichè egli lo gradisce.

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9 Certo, tu [sei quel] che mi hai tratto fuor del seno; Tu mi hai affidato [da che io era] alle mammelle di mia madre.

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10 Io fui gettato sopra te dalla matrice; Tu [sei] il mio Dio fin dal seno di mia madre.

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 Non allontanarti da me; perciocchè l'angoscia [è] vicina, E non [vi è] alcuno che [mi] aiuti.

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 Grandi tori mi hanno circondato; Possenti tori di Basan mi hanno intorniato;

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13 Hanno aperta la lor gola contro a me, [Come] un leone rapace e ruggente.

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14 Io mi scolo come acqua, E tutte le mie ossa si scommettono; Il mio cuore è come cera, [E] si strugge nel mezzo delle mie interiora.

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15 Il mio vigore è asciutto come un testo, E la mia lingua è attaccata alla mia gola; Tu mi hai posto nella polvere della morte.

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16 Perciocchè cani mi hanno circondato; Uno stuolo di maligni mi ha intorniato; Essi mi hanno forate le mani ed i piedi.

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17 Io posso contar tutte le mie ossa; Essi mi riguardano, [e] mi considerano.

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18 Si spartiscono fra loro i miei vestimenti, E tranno la sorte sopra la mia vesta.

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19 Tu dunque, Signore, non allontanarti; [Tu che sei la] mia forza, affrettati a soccorrermi.

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20 Riscuoti l'anima mia dalla spada, L'unica mia dalla branca del cane.

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

21 Salvami dalla gola del leone, Ed esaudiscimi, [liberandomi] dalle corna de' liocorni.

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22 Io racconterò il tuo Nome a' miei fratelli; Io ti loderò in mezzo della raunanza.

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 [Voi] che temete il Signore, lodatelo; Glorificatelo [voi], tutta la progenie di Giacobbe; E [voi] tutta la generazione d'Israele, abbiate timor di lui.

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24 Perciocchè egli non ha sprezzata, nè disdegnata l'afflizione dell'afflitto; E non ha nascosta la sua faccia da lui; E quando ha gridato a lui, l'ha esaudito.

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25 Da te [io ho] l'argomento della mia lode in grande raunanza; Io adempirò i miei voti in presenza di quelli che ti temono.

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26 I mansueti mangeranno, e saranno saziati; Que' che cercano il Signore lo loderanno; Il vostro cuore viverà in perpetuo.

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27 Tutte le estremità della terra ne avranno memoria, E si convertiranno al Signore; E tutte le nazioni delle genti adoreranno nel suo cospetto.

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28 Perciocchè al Signore [appartiene] il regno; Ed [egli è quel] che signoreggia sopra le genti.

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29 Tutti i grassi della terra mangeranno ed adoreranno; [Parimente] tutti quelli che scendono nella polvere, E che non possono mantenersi in vita, s'inchineranno davanti a lui.

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30 La [lor] posterità gli servirà; Ella sarà annoverata per generazione al Signore.

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31 Essi verranno, ed annunzieranno la sua giustizia; [Ed] alla gente che ha da nascere ciò ch'egli avrà operato.

De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.