Salmi 19

1 Salmo di Davide, [dato] al Capo de' Musici I CIELI raccontano la gloria di Dio; E la distesa annunzia l'opera delle sue mani.

Til sangmesteren; en salme av David. Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

2 Un giorno dietro all'altro quelli sgorgano parole; Una notte dietro all'altra dichiarano scienza.

Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

3 Non [hanno] favella, nè parole; La lor voce non si ode;

Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst.

4 Ma la lor linea esce fuori per tutta la terra, E le lor parole [vanno] infino all'estremità del mondo. [Iddio] ha posto in essi un tabernacolo al sole;

Over all jorden utgår deres målesnor, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

5 Ed egli esce fuori, come uno sposo dalla sua camera di nozze; Egli gioisce, come un [uomo] prode a correr l'aringo.

Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

6 La sua uscita [è] da una estremità de' cieli, E il suo giro [arriva] infino all'[altra] estremità; E niente è nascosto al suo calore.

Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

7 La Legge del Signore [è] perfetta, ella ristora l'anima; La testimonianza del Signore [è] verace, [e] rende savio il semplice.

Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

8 Gli statuti del Signore [son] diritti, [e] rallegrano il cuore; Il comandamento del Signore [è] puro, ed illumina gli occhi.

Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

9 Il timor del Signore [è] puro, [e] dimora in eterno; I giudicii del Signore [son] verità, tutti quanti son giusti;

Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

10 [Sono] più desiderabili che oro, anzi più che gran quantità d'oro finissimo; E più dolci che miele, anzi che quello che stilla da' favi.

De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

11 Il tuo servitore è eziandio avvisato per essi; [Vi è] gran mercede in osservarli.

Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

12 Chi conosce i [suoi] errori? Purgami di quelli che [mi] sono occulti.

Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

13 Rattieni eziandio il tuo servitore dalle superbie, E [fa]'che non signoreggino in me; Allora io sarò intiero, e purgato di gran misfatto.

Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.

14 Sieno grate nel tuo cospetto le parole della mia bocca, E la meditazione del cuor mio, O Signore, mia Rocca, e mio Redentore.

La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!