Salmi 107
1 CELEBRATE il Signore; perciocchè [egli è] buono. Perciocchè la sua benignità [dura] in eterno.
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 [Così] dicano quelli che sono stati riscattati dal Signore, I quali egli ha riscossi di distretta.
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 E li ha raccolti da' [diversi] paesi, Dal Levante e dal Ponente; dal Settentrione e dal mare.
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 Essi andavano errando per deserti, per cammini di solitudine; Non trovavano città abitata.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 [Erano] affamati ed assetati; L'anima loro spasimava in loro.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Ma, avendo gridato al Signore, mentre erano in distretta, Egli li ha tratti fuor delle loro angosce;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 E li ha condotti per diritto cammino, Per andare in città abitata.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Celebrino [adunque] appo il Signore la sua benignità, E le sue maraviglie appo i figliuoli degli uomini.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 Perciocchè egli ha saziata l'anima assetata, Ed ha empiuta di beni l'anima affamata.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 [Così dicano] quelli che dimoravano in tenebre ed in ombra di morte, Prigioni, [ritenuti] in afflizione, e ne' ferri.
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 Perciocchè erano stati ribelli alle parole del Signore, Ed avevano sprezzato il consiglio dell'Altissimo;
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 Onde egli aveva abbattuto il cuor loro con affanni, [Ed] erano caduti; e non [vi era] alcuno che [li] soccorresse.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Ma, avendo gridato al Signore, mentre erano in distretta, Egli li ha salvati dalle loro angosce;
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 [E] li ha tratti fuor delle tenebre, e dell'ombra della morte; Ed ha rotti i lor legami.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Celebrino [adunque] appo il Signore la sua benignità, E le sue maraviglie appo i figliuoli degli uomini.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Perciocchè egli ha rotte le porte di rame, Ed ha spezzate le sbarre di ferro.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 [Così dicano] gli stolti, [ch]'erano afflitti per li lor misfatti, Ne' quali camminavano, e per le loro iniquità.
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 La cui anima abbominava ogni cibo; Ed erano giunti fino alle porte della morte.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Ma, avendo gridato al Signore, mentre erano in distretta, Egli li ha salvati dalle loro angosce.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 Egli ha mandata la sua parola, e li ha sanati, E liberati dalle lor malattie mortali.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Celebrino [adunque] appo il Signore la sua benignità, E le sue maraviglie appo i figliuoli degli uomini.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 E sacrifichino sacrificii di lode, E raccontino le sue opere con giubilo.
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 [Così dicano] quelli che scendono nel mare sopra navi, Che fanno traffico su per le grandi acque.
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 Essi veggono le opere del Signore, E le sue maraviglie nel profondo [mare].
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 Perciocchè, alla sua parola, egli fa levare il vento di tempesta, Il quale alza le onde di esso.
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 Salgono al cielo, [poi] scendono agli abissi; L'anima loro si strugge di male.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 Saltano, e traballano come un ebbro; E perdono tutto il lor senno.
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Ma, gridando al Signore, mentre sono in distretta, Egli li trae fuor delle loro angosce.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 Egli acqueta la tempesta, E le onde loro si fermano.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Ed essi si rallegrano che sono acquetate; Ed egli li conduce al porto da loro desiderato.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Celebrino [adunque] appo il Signore la sua benignità, E le sue maraviglie appo i figliuoli degli uomini.
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Ed esaltinlo nella raunanza del popolo, E laudinlo nel concistoro degli anziani.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 Egli riduce i fiumi in deserto, E le vene delle acque in luoghi aridi;
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 La terra fertile in salsuggine, Per la malvagità de' suoi abitanti.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 Egli riduce i deserti in guazzi d'acque. E la terra arida in vene d'acque;
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 E fa quivi abitar gli affamati, I quali [vi] fondano città da abitare.
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 E seminano campi, e piantano vigne, Che producono rendita di frutto.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 Ed egli li benedice, e moltiplicano grandemente; Ed egli non iscema i lor bestiami.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Poi vengono al meno, e sono abbassati Per distretta, [per] avversità, e [per] affanni.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 Egli spande lo sprezzo sopra i nobili, E li fa andare errando per luoghi deserti, [ove] non [vi è] via alcuna.
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 E innalza il bisognoso dalla miseria, E fa che le famiglie [moltiplicano] a guisa di gregge.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Gli [uomini] diritti, veggendo [queste cose], si rallegrano; Ma ogni iniquità si tura la bocca.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Chi [è] savio? osservi queste cose, E consideri le benignità del Signore.
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
