Proverbi 27
1 Non gloriarti del giorno di domani; Perciocchè tu non sai ciò che il giorno partorirà.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Loditi lo strano, e non la tua propria bocca; Lo straniero, e non le tue proprie labbra.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Le pietre [son] pesanti, e la rena [è] grave; Ma l'ira dello stolto [è] più pesante che amendue quelle cose.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 La collera [è] una cosa crudele, e l'ira una cosa strabocchevole; E chi potrà durar davanti alla gelosia?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Meglio vale riprensione palese, Che amore occulto.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Le ferite di chi ama [son] leali; Ma i baci di chi odia [sono] simulati.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 La persona satolla calca il favo [del miele]; Ma alla persona affamata ogni cosa amara [è] dolce.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Quale [è] l'uccelletto, che va ramingo fuor del suo nido, Tale [è] l'uomo che va vagando fuor del suo luogo.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 L'olio odorifero [e] il profumo rallegrano il cuore; Così [fa] la dolcezza dell'amico dell'uomo per consiglio cordiale.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Non lasciare il tuo amico, nè l'amico di tuo padre; E non entrare in casa del tuo fratello nel giorno della tua calamità; Meglio [vale] un vicino presso, che un fratello lontano.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Figliuol mio, sii savio, e rallegra il mio cuore; Ed io avrò che rispondere a colui che mi farà vituperio.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 L' [uomo] avveduto, veggendo il male, si nasconde; [Ma] gli scempi passano oltre, e ne portano la pena.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Prendi pure il vestimento di chi ha fatta sicurtà per lo strano; E prendi pegno da lui per la straniera.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Chi benedice il suo prossimo ad alta voce, Levandosi la mattina a buon'ora, [Ciò] gli sarà reputato in maledizione.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Un gocciolar continuo in giorno di gran pioggia, E una donna rissosa, è tutt'uno.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Chi vuol tenerla serrata, pubblica di [voler] serrar del vento, E dell'olio nella sua man destra.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Il ferro si pulisce col ferro; Così l'uomo pulisce la faccia del suo prossimo.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Chi guarda il fico ne mangia il frutto; Così chi guarda il suo signore sarà onorato.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Come l'acqua [rappresenta] la faccia alla faccia; Così il cuor dell'uomo [rappresenta l'uomo] all'uomo.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Il sepolcro, e il luogo della perdizione, non son giammai satolli; Così anche giammai non si saziano gli occhi dell'uomo. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 La coppella [è] per l'argento, e il fornello per l'oro; Ma l'uomo [è provato] per la bocca che lo loda.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Avvegnachè tu pestassi lo stolto in un mortaio, Col pestello, per mezzo del grano infranto, La sua follia non si dipartirebbe però da lui.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Abbi diligentemente cura delle tue pecore, Metti il cuor tuo alle mandre.
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 Perciocchè i tesori non [durano] in perpetuo; E la corona [è ella] per ogni età?
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Il fieno nasce, e l'erbaggio spunta, E le erbe de' monti son raccolte.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Gli agnelli [son] per lo tuo vestire, E i becchi [sono] il prezzo di un campo.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 E l'abbondanza del latte delle capre è per tuo cibo, [E] per cibo di casa tua, E per lo vitto delle tue serventi.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
